Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 162 (skann 164)

162 Varene fra de fremmede verdensdeler blev engelskmennene således tvunget til herefter å hente selv, og de har siden dronning Elisabets og Cromwells dager været den fremste sjøfarende nasjon i verden. Nogen år efter Cromwells død valgte engelskmennene Wilhelm av Orania (den yngre), som den gang styrte over Holland, til konge over England. De var nu blitt leie av sine stuartske kongers stadige forsøk på å ta enevelde. Derfor måtte Wilhelm av Orania love, før han blev konge, at han og hans efterfølgere skulde styre så som det engelske parlament vilde (den engelske revolusjon 1689). Parlamentet (s. 111) fikk snart slik en makt, at kongens rådgivere blev nødt til å ta avskjed når de fikk flertallet i Underhuset imot sig; derefter måtte kongen velge sig nye rådgivere, innen flertallet (parlamentarismen). England blev således det første store rike i Europa hvor folkets representanter fikk noget å si over landets styre. I de andre landene i Europa lengtet de mest oplyste mennene effcer å få landsstyret likeså fritt som i England. Den moderne videnskap grunnlegges. På Luthers tid hadde polakken Kopernikus (f 1543) lært at jorden ikke er verdens midtpunkt, slik som Aristoteles trodde, men at den går i ring rundt om solen, sammen med de andre planetene. Men de fleste lærde holdt det slags lærdommer for ugudelige påfunn, og de mente at de gamle visdomslærerne i oldtiden (slike som Platon, Aristoteles, Vergil o. fl.) hadde hatt større evner enn de senere tiders mennesker. Når de lærde vilde ha greie på stjernene, dyrene og plantene, så de derfor først og fremst efter hvad oldtidens gamle visdomslærere hadde sagt. De innbilte sig også, likesom oldtidsfolkene, at de flinkeste av de stjernekyndige kunde lese i stjernene hvad som kom til å skje i fremtiden (s. 10). Om skogene og fjellene mente folk at de vrimlet av berg- troll og underjordiske. Blev folk eller kreaturer syke, leste „ doktoren" bibelord over dem. Rett som det var blev en eller annen trollkjerring" mistenkt for å ha voldt sygdommen. Øvrigheten pinte henne da kanskje med pinebenk og tomme- skruer til hun måtte tilstå". Siden kjørte de ved sammen, f. eks.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 162 skann 164

Siter