Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 159 (skann 161)

159 n inn imellem, så det skulde se ut som skogen; selv lå de på lur i skogkanten. På den andre siden av dalen, på en fjellknatt, hadde de satt en jente, Prillar-Guri, som var en mester i å spille på bukkehorn. Da skottene kom til Kringen, stemte Guri i med en slått, og skottenes musikk svarte. Men så med ett svinget hun et hvitt klæde over hodet; straks hugg bønderne av tauene som holdt velten, så den for nedover med bulder og brak og midt igjennem skottenes flokk. Med det samme kom bønderne løpende og satte på skotte-hæren. Lensmannen Berdon Segelstad. skjøt kaptein Sinklar; han hadde ladd riflen sin med en sølv-skjorteknapp, fordi han trodde at bly ikke bet på ham. Størsteparten av skottene blev drept. — Nu står det en minnesten ved Kringen, og Edvard Storm har skrevet „ Sinklar vis a" om toget. Sinklar var forresten ikke anfører for skottene, men bare kaptein. En tid efter Kalmarkrigen fant en gjætergutt nogen sølv-årer i et fjell ved Numedals-lågen. Han banket løs sølv, og far hans solgte av det. Kristian 4 reiste da dit og fikk i gang Kongsberg sølvverk, 1624. — Samme år brente Oslo. Da befalte Kristian 4 at bymennene skulde bygge husene sine op igjen tett ved Akershus festning. Denne byen kalte han Kristiania efter sig selv. (Siden 1925 heter den Oslo igjen.) Året efter var det han samlet en leiehær i Nordtyskland for å hjelpe protestantene mot Tilly og Wallenstein. Da han tapte, plyndret de katolske hærene næsten hele Jylland. Norges gamle ledingsflåte hadde været übrukelig omtrent siden Kalmar-foreningen begynte. Så hadde svenskene og danskene fått fare åt i Norge som de vilde, og i 1612 hadde de 3—400 skottene så nær greid å marsjere tvert gjennem hele landet. Kristian 4 tykte ille om dette, og han bestemte at herefter skulde Norges bønder være pliktige til å forsvare landet (én soldat for hver 4 hele bondegårder). Officerene kommanderte på tysk. De fikk kongsgårder i bygdene til å bo på. Soldatene måtte møte frem ved kirken om søndagene efter prekenen og eksersere. Således fikk Norge igjen en nasjonal hær (over 6 000 mann). — I Danmark derimot måtte de lenge enda nøie sig med næsten bare tyske leiesoldater i landhæren. I sine senere år anla Kristian 4 Kristiansand, og den blev siden bispeby istedenfor Stavanger. På fjellet

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 159 skann 161

Siter