Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 155 (skann 157)

155 Kristian 4 av Danmark og Norge samlet en leiehær i Nordtyskland og rykte sydover for å hjelpe protestantene; men han blev snart overvunnen av Tilly. — I Sverige rådde den gang Gusiav Adolf. Allerede i barneårene hadde foreldrene hans lært ham å nøie sig med 1 arvelig mat og simple klær, og å be til Gud hver dag. Han vokste sig høi og sterk, fikk kraftig ansikt og lysegult hår, og tyskerne kalte ham senere «løven fra Norden». Inntil hans tid hadde også Sveriges hær været sammensatt av leiesoldater; men det slags folk var oftest altfor snare til å rømme når det begynte å bli farlig i slagene. Da var det Gustav Adolf fant på å la de svenske bygdene skaffe nogen soldater hver. Disse mennene var meget mer å stole på enn leiesoldatene, og Gustavs svenske hær blev i grunnen Europas første nasjonale hær efter middelalderen. Soldatene hos Gustav Adolf fikk ikke plyndre, men måtte kjøpe alt de trengte. Hver morgen og kveld måtte de stille op til bønn; for «den beste kristen er den beste soldat,» pleide Gustav Adolf å si. Både Gustav Adolf og hans store rådgiver Aksel Oxensfjerna skjønte, at når keiseren nu var blitt herre over hele Nordtyskland, kom han til å angripe også det protestantiske Sverige med det aller første. Derfor syntes Gustav det var klokest å seile over til Nordtyskland allerede straks med 13 000 mann (senere i alt 40 000) for å hjelpe protestantene. Tilly og Wallenstein rådde over 100000. Katolikkene spottet over Gustavs lille «vaktparade», og de sa at snekongen vilde smelte når han kom lenger mot sør. De var så sikre på å seire at de lot keiseren gi Wallenstein og hele hæren hans avskjed få uker efter at Gustav Adolf hadde gått i land på Nordtysklands kyst. Ved Breitenfeld, ikke langt fra Leipzig, hadde Tilly stilt op folkene sine bortefter en høide, i firkanter på et par tusen mann, slik som på den tid var skikk i krigene. Bare nogen av soldatene hadde børser, og disse var så tungvinte at det gikk 10 minutter mellem hvert skudd. Bakenfor, øverst på høiden hadde Tilly kanonene: det trengtes 28 hester til å dra hver. Bakom høiden strålte Leipzigs tinder og tårn i morgenglansen.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 155 skann 157

Siter