Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 134 (skann 136)

134 da det kom regnvær, rant blodet gjennem gatene. Men den unge adelsmannen Gustav Vasa reiste til Dalarne og samlet bønderne der, og snart hadde han kjørt" danskene ut av Sverige for siste gang. I 1523 valgte svenskene Gustav Vasa til konge over Sverige. Dermed var det slutt med Kalmarforeningen for de følgende tider. Kristiern 2 jages bort. Kristiern 2 påbød at alle de varene som Danmark hadde tilovers (korn, kjøtt osv.), først skulde selges til de danske byene, og så skulde kjøbmennene der føre dem til utlandet. På den måten kom bymennene til å tjene mer enn før, og de holdt derfor meget av Kristiern 2. Bønderne i Danmark og landene sønnenfor var på den tid livegne (o : de fikk ikke flytte fra den gård hvor de var født; når en gård blev solgt, fulgte bønderne med, like ens som kreaturene). Kristiern 2 skjønte, at om bønderne fikk sin frihet igjen, vi lde de bli flinkere til å arbeide, og hele riket vilde bli sterkere enn før. Derfor tenkte han på å avskaffe livegenskapet ; men hans vise og fremsynte lover om dette blev ikke gjennemført før i 1788 (s. 183). Efter hvert blev adelen i Danmark mer og mer redd for Kristiern 2, og til slutt sendte de fornemste bispene og adelsmennene i Jylland et brev til ham og sa at de ikke lenger vilde ha ham til konge. Da blev han aldeles motløs. Han tok hustruen, barna og alle kostbarhetene sine ombord i nogen skib og seilte til Holland; der trodde han han skulde få hjelp hos keiser Karl 5, som var bror til hans hustru. Han var så elsket i Kjøbenhavn at det stod fullt av sorgfulle mennesker på muren og så efter skibene hans, så lenge de kunde øines. Fredrik 1 (1524—1533). Fredrik 1 var kong Hans's yngste bror (og Kristiern 2's farbror). Danmarks adel og bisper valgte ham til konge istedenfor Kristiern 2, og Kristians 2's lover brente de op. Året efter (1524) holdt Norges riksråd møte i Bergen; der valgte de Fredrik 1 til konge også over Norge. Han satte dansker til å styre over Norges sterkeste festninger (Akershus, Bergenhus og Båhus) så fort han bare kunde. Efter nogen års forløp fikk

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 134 skann 136

Siter