SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 135 skann 137

135 Kristiern 2 leid sig soldater i Holland. Han seilte med dem til Oslo og vilde prøve å vinne rikene sine igjen. Nordmennene ønsket også å velge ham til konge på nytt Men han greide ikke å ta hverken Akershus, Båhus eller Bergenhus. Høvedsmannen på Akershus sa da at Kristiern 2 kunde få gå ombord i et av skibene hans for å seile til Danmark og forlike sig med Fredrik 1 ; blev de ikke forlikt, skulde han få reise tilbake til Norge igjen («fritt leide»). Men Danmarks adel og kongen brøt løftet, og de satte ham i fengsel (på Als); han var derefter fange i 27 år, til han døde. Den nyere tid (o. 1500 til våre dager). /. Reformasjonens og religionskrigenes tid (1500 — 1650). Boktrykkerkunsten. I middelalderen blev alle bøker enda skrevet med hånden (som i oldtiden), og det var for det meste munker som utførte dette arbeide (i klostrene). Efter hvert begynte de å skrive bøkerne på papir (istedenfor på papyrus- og pergamentsruller), og de gav dem den form som de har nu. Begynnelsesbokstavene malte de oftest med forgylling og andre vakre farver, og bøkerne blev således overmåte kostbare. En bibel kostet flere tusen kroner i vår mynt. Da kom Johan Gutenberg fra Mainz på den tanke at det måtte kunne gå an å ta trestaver, skjære ut et bokstav på enden av hver trestav, sette bokstavene sammen til ord, linjer og sider (i en boktrykkerpresse) og så trykke med disse sidene på papir. Han arbeidet mange år med å få dette til, i fattigdom og mismod. Endelig greide han det 1450. Dermed var boktrykkerkunsten opfunnet. Men Gutenberg nådde ikke så langt at han tjente noget videre på sin opfinnelse, og han døde som en fattig mann. Boktrykkerkunsten er kan hende den mest betydningsfulle av alle opfmnelser i verdenshistorien.
Skann 137 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 135». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/137/