SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 132 skann 134

132 Norge og Sverige. Den svenske adelsmannen EngelbreJct eide den gang et kobberverk i Dalarne. Han fikk med sig dalbønderne og nogen svenske adelsmenn, og de jagde danskene ut av hele Sverige. Herefter var det oftest en riksforstander som styrte over riket, og han blev valgt av Sveriges riksdag (o: adelsmennene og bispene og de fornemste av bymennene og bønderne). Erik av Pommern blev til slutt så lei av alle vanskelighetene med å styre de tre riker at han reiste vekk fra alt sammen. Han drog til sin faste borg på Gottland og blev sjørøver. — Efter Erik av Pommern blev hans søstersønn, Kristoffer av Bayern, konge (i 6 år). Kristiern 1 (1449-1481). En tid efter Kristoffer av Bayerns død kom Danmarks bisper og de fornemste av adelsmennene sammen i Slesvig. De valgte Kristiern av Oldenburg til konge over Danmark (Kristiern 1). Allerede før var han arving til Slesvig og Holstein, og således blev nu disse landene forenet med Danmark. Norges adel var i de senere år blitt mer og mer fordansket. Når norske adelsjomfruer arvet store jordegodser, hadde de fort vekk giftet sig med danske adelsmenn; det syntes de var finere enn å bli gift med nordmenn. Nu satt det derfor flere slike inngiftede danske adelsmenn i Norges riksråd, og de vilde endelig ha konge sammen med Danmark. Da så Norges riksråd holdt møte i Oslo, valgte det Kristiern 1 til konge også over Norge (1449). Kristiern 1 var en vakker mann. Hans kongeætt, Oldenburgerne, kom til å styre Danmark og Norge helt til 1814. — En tid var Kristiern konge også over Sverige. Efterat Norge i 1319 hadde fått konge sammen med Sverige og senere også sammen med Danmark, var det blitt meget større samferdsel enn før mellem de tre landene. Dette var en av grunnene til at talemålet i Norge forandret sig sterkt i denne tiden (hen mot de nuværende bygdemål). Norges gamle skriftmål, gammel- norsken, forandret sig derimot lite, og den blev tyngre og tyngre for nordmennene å bruke når de skrev. Samtidig innvandret mange danske adelsmenn og fogder til Norge. Deres danske skriftmål
Skann 134 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 132». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/134/