Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 128 (skann 130)

128 Dette er kan hende en av grunnene til at folket i bygdene i de følgende tider var så snare til å gjøre oprør mot de verste av styresmennene i bygdene. Hansa-kjøbmennene i Norge. Allerede i Håkon Håkonssons dager hadde de norske stormennene efter hvert sluttet med å seile selv til utlandet med varer fra bygdene sine; de syntes da de var blitt for fine til slikt. Isteden begynte norske kjøbmenn i byene å kjøpe sammen varene. Senere tok så hansabyene i Nordtyskland til å sende handelssvenner til de største byene i Norge, Sverige og Danmark; i Bergen fikk de ikke lov til å gifte sig mens de var der. — I den første tiden måtte hansa-svennene betale skatt for å få legge inn til bryggen med skibene sine. Når bønderne kom seilende til Bergen og skulde selge varer (smør, tørrfisk, tjære o. 1.), måtte bønderne først selge varene til de norske kjøbmennene i Bergen, og disse solgte dem så til de tyske svennene i store partier. Til betaling for varene fikk de norske kjøbmennene salt, øl, vin, krydderier, som de solgte i smått til bønderne igjen. De tyske svennene syntes de var meget finere folk enn nordmennene. Da svartedauen herjet på det verste, slo de sig sammen til et lag, Kontoret (omtr. 1350), for å støtte hverandre i handelen, og det gikk derefter fort tilbake med de norske kjøbmennene. De norske byene var små enda. Bergen, som var en av de største i hele Norden, hadde rimeligvis under 6 000 men- nesker, og av dem var kanskje halvparten tyskere. Vi kan tenke oss at vi kommer seilende til en norsk by. Langs efter stranden står en lang rad med store tjærebrædde tømmerhus ; de vender gavlen mot sjøen, og har store glugger med tre-luker for, istedenfor vinduer. Dette er handels gårdene. Foran dem står trebrygger langt ut i vannet (s. 149). Ved bryg- gene ligger om sommeren hundrer av skib, og folk er i travelt arbeide med å bringe varer i land eller ombord. Ovenfor raden med handelsgårder går storgaten i byen, krok i krok, og den er så smal at vi flere steder kan nå husveggene på begge sider når vi strekker ut armene. Den er ikke stenlagt; i regnvær renner vannet midt efter den. Husrekken på den øvre siden av gatelinjen vender også gavlen mot gaten. Det er mest mørke røkstuer med torvtak. Hit op bringer handelsmennene

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 128 skann 130

Siter