Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 125 (skann 127)

125 bak i morteren, og på den måten fikk han kulen avsted. Det var de første kanonene. Snart lærte folk også å lage børser til å bære i hånden ; men først efter to-tre hundre års forløp var børsene blitt så forbedret, at de kunde regnes for fotsoldatenes viktigste håndvåben i krigene (s. 155). Mot slutten av middelalderen (i 1315) slo de schweiziske bondebygdene sig sammen i et edsforbund, som varer ved enda. Gang på gang vant schweizer-bønderne med sine lanser og økser over østerrikerne, som vilde kue dem med sine sterke ridderhærer. Fra den tid av br} T dde kongene i Europa sig derfor ikke lenger om å ha så mange riddere i hærene sine. De leide sig heller fotsoldater (leie- soldater, s. 152), helst slike som var utrustet med skytevåben. Ved deres hjelp kunde de skyte ned også røverridernes borger og tvinge adelen og geistligheten til å rette sig efter de lovene som kongene foreskrev. Borgerne i byene tjente meget på denne økning av kongemakten. Når de bare betaile skatter En beleiring i middelalderen (o. 1350). Beleirerne skyter brennende piler inn over byen for å sette takene i brand. De fyller festningsgraven og 'skyver derefter frem en ,vær" som støter hull i muren : våte skinn henger imens over og beskytter mot forsvarernes piler. En kastemaskin sender avsted store stener. Samtidig skyves et hø it angrepstårn frem ; øverst ser vi vindebroen ferdig til å heise bort på muren.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 125 skann 127

Siter