Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 123 (skann 125)

123 Handelen i Mellem- og Nordeuropa. De va- rene som skulde fra byene i Italia til Vest- og Nordeuropa, vilde det ha været lettest å føre på skib ut gjennem Gibraltårstredet. Men der vrimlet det den gang av muhammedanske sjørøvere fra Nordafrika. Kjøbmennene i Venezia sendte derfor varene sine efter landeveiene nordover alpeskarene, og siden på elvebåter nordetter de tyske elvene. Genova fraktet varene sine på skib til Sydfrankrike og så nordetter de franske elvene. Der elvebåtene lå stille om nettene, eller hvor elvene delte sig, vokste det etter hvert frem byer (især efter 1100). Men på bergtoppene langs med veiene hadde riddere bygd borger. Derfra så de, rett som det var, handelsmennene dra forbi nede på sletten eller på elvene med kostbare varetransporter. Slike handelsmenn var ridderne vant til å regne for simple folk som de uten skam kunde fare åt med som de vilde; ofte hendte det at de kom ridende med svennene sine og bentfrem røvet varene (røverriddere). Men denne riddernes fremferd tvang handelsmennene til å bygge tykke murer rundt byene sine, og når de skulde sende varetransporter til andre byer, leide de krigsfolk til å følge med og forsvare dem. Litt efter hvert slo alle de større byene langs med Østersjøen og opefter Rhin sig sammen i et lag, Den tyske hansa (begynnelsen i Håkon Håkonssons tid 1241). Briigge og Liibeck var lenge de mektigste av hansabyene. Omkring 1350 rådde hanseatene over bort imot 90 store byer, like fra Novgorod (ved Ilmensjøen i Russland) til London. De var så mektige at de førte krig mot både Norge, Danmark og Sverige på én gang. De ødela Norges handel og skibsfart; i de slaviske landene på sydsiden av Østersjøen hadde de mange tyske kolonibyer, og de tiltvang sig stadig større handelsrettigheter rundt om i landene. — Hjemme i byene sine bygde hanseatene rådhus med klokkespill i tårnet, og mange praktfulle kirker, som en kan se flere av enda. Handverkslaugene. Samtidig med at handelen vokste så sterkt, begynte de håndverkerne i byene som øvde samme handtering, å slå sig sammen i foreninger eller laug (o: lag) for å kunne verge om sin næringsvei (smedelaug, skomakerlaug,

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 123 skann 125

Siter