Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 10 (skann 12)

10 i lange karavaner, så ikke fremmede folk skulde få røve varene. Folket i Babylonia bad til mange guder. En av de øverste var Bel, som kananittene kalte Bal (o : herren). For gudene sine bygde også babylonierne praktfulle templer. De babyloniske prestene var berømte i landene vidt omkring for sine kunnskaper. Da himmelen næsten alltid er uten skyer der borte, kunde de studere nøie solens, månens og stjer- Babylonisk tempel (sml. .Babels taarn"). nenes § an § (astronomi); de regnet ut når det skulde bli sol- og måne formørkelser, og delte året i måneder, uker, dager, minutter og sekunder. De innbilte sig også at de kunde lese i stjernene hvad som kom til å hende i fremtiden (stjernetydning eller astrologi, sml. fortellingen om de vise menn fra Østerland). Babylonierne hadde en egen skrift, kileskriften. Til å skrive på brukte de våte lertavler, som de risset kiletegnene inn i og derefter tørket i solen. I ruinhaugene i Mesopotamia har de lærde funnet flere tusen slike lertavler, ofte hele bøker. Der kan de lese meget om hvad som hendte på de kantene i gamle dager. Landskapet Assyria lå i nord for Babylon (ved Tigris). Hovedstaden hette Ninive; dens mur var en tid 33 meter høi. Assyrerne la under sig Babylon og hele Mesopotamia. Deres konger brukte somme tider å flå levende de kongene og fyrstene som de vant over. En av assyrerkongene, Salmanassar, og hans eftermann, Sargon, drog med sin hær vestover til Israels Rike og tok folket der (de 10 stammer) med sig til Kileskrift: Assyria (721 f. K.). Senere var assyrerne T »T<« T<« fell også herrer over Egypten en kort tid. Sin-aché-erib (Sankerib).

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 10 skann 12

Siter