Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 9 (skann 11)

9 Mumie. (i Memfis) lot sig begrave i veldige gravkammer, pyramidene, som er de største bygninger noget folk har reist. Senere syntes mange av faraonerne (i Teben) at det var enda tryggere å la sig begrave i hemmelige gravkammer som var hulet ut i bergene under jordoverflaten. Babylon ier ne og assyrerne. På kartet ser vi at de to store elvene Eufrat og Tigris renner mot sydøst gjennem sletten Mesopotamia (o: Mellemelv-landet). Til slutt renner de sammen og ut i den Persiske Bukt. 6 — 7 000 år f. K. var det usunde myrer i Mesopotamia. Men så tok folket til å grave milelange grøfter som ledet vannet vekk. Hver vår mens sneen smeltet i fjellene nordenfor, gikk Eufrat og Tigris utover Mesopotamias sletter vidt og bredt. Når elvene trakk sig tilbake igjen, la de efter sig fet muld på samme måte som Nilen i Egypten. Da sådde folket hvete, og de høstet op til 150 fold. — De holdt også mange kyr og sauer. Folket på Mesopotamias sletter bodde i byer. Deres hytter var klint sammen av ler og strå. Rundt om byene hadde de høie og tykke murer av mursten, som de hadde formet til av lere og tørket i solen. — Babylon (ved Eufrat) var lenge den mektigste av byene. Babylons konge Hammurabi la under sig byene vidt omkring, og de måtte siden betale skatt for hvert år til kongen i Babylon (det Gammel-babyloniske Rike, fra o. 2 250 f. K.). Babylonierne hørte til den semittiske folkeætt (likesom kananittene, israelittene og araberne). De drog med kameler i handelsferder, f. eks. til Syria, Kana'an og Egypten. Flere kjøbmenn red sammen, den ene kamelen efter den andre,

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 9 skann 11

Siter