Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 106 (skann 108)

106 En natt da Harald Gille lå og sov (i Bergen), lurte Sigurd sig inn og drepte ham; derefter hentet han Magnus Blinde ut av klosteret, og de to prøvde nu å legge landet under sig. Men Harald Grilles venner tok da Haralds tre unge sønner til konger; deres krigs flåte møtte Magnus Blindes og Sigurd Slembes flåte ved Holmengrå (utenfor Dynekilen). Magnus falt. Sigurd Slembe blev fanget ; de knuste armene og benene på ham, og derefter pisket de huden hans av. Men han var hele tiden rolig, og sang en salme. Så slo de ryggen av på ham, hengte ham og hugg hodet av. — Nogen år senere begynte Harald Grilles sønner å føre krig sig imellem; de blev drept, den ene efter den andre. — Derefter blev den 14-årige Håkon Herdebrei konge ; han var en sønnesønn av Harald Gille. Men han blev drept av lendermannen Erling Skakke (i slaget ved Sekken i Romsdalsfjorden, 1162). Sveriges merkeligste konge på denne tid var Erik den hellige. Han gjorde et korstog til Finnland, og litt efter hvert la svenskene hele dette landet under sig. Erik den helliges uvenner tok ham senere til fange mens han hørte messen i Uppsala kirke, og drepte ham. Siden regnet bispene og folket ham for landshelgen i Sverige. Presteskapet i Norge får større makt. De katolske bispene og prestene hadde været ivrige til å lære folket den kristne tro. I hvert bispedømme hadde bispen en skole hvor han lærte op prester (i Nidaros, Bjørgvin, Stavanger og Oslo), og i bygdene og byene gikk prestene rundt og hjalp foreldrene (og fadderne) med å lære barna trosbekjennelsen, fadervår og mariabønnen utenat (på latin og gammelnorsk). Barna skulde kunne dette senest når de var 15 år. Også munkene i klostrene holdt skole, mest for stormannssønner. — Og prester og munker var med og leste bønnene sine når et barn skulde døpes, når nogen skulde gifte sig, når én skulde begraves; de leste bønner over havet, så det skulde bli rikt fiske, over jorden, så den skulde gi meget høi og korn, over de syke kreaturer, så de skulde bli friske igjen. Alt dette gjorde at folket fikk stor tiltro til de katolske prestene og munkene. Inntil borgerkrigenes tid hadde de norske bispene måttet lystre landets konge. Men så sendte paven den vennesæle kardinal Nikolaus hit op (1152). Harald Gilles sønner, som den gang var konger, kalte da sammen et riksmøte i Nidaros.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 106 skann 108

Siter