Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 105 (skann 107)

105 for fiskerne. — Da folket i Jemtland hørte om hvor godt han styrte, bad de om at bygdene deres igjen måtte få høre til Norge, og slik vant Øystein denne landsdelen tilbake. Bispene og prestene i Norge hadde den gang små inntekter. Men da Sigurd Jorsalfar kom tilbake fra sitt tog, bestemte han og Øystein at bønderne for eftertiden skulde betale tiende til kirken for hvert år (hvert tiende kornband, hver tiende kalv, hver tiende tørrfisk; bispen fikk I U, presten I U, kirkebygningen V4, de fattige V4). — Nogen år efter døde Øystein, og sagaen sier at siden Magnus den godes død hadde det ikke stått så mange sorgfulle menn ved nogen norsk konges grav. — Sigurd Jorsalfar oprettet Stavanger bispedømme. I sine siste år blev han tungsindig og ofte aldeles vanvittig. Borgerkrigene i Norge, Kort før Sigurd Jorsalfar døde, kom det til Norge en irsk mann, Harald Gille, og sa han var sønn av Magnus Berrføtt. Han «beviste» at dette var sant, på den måten at han gikk på gloende jern i Sems kirke (?) ved Tunsberg (jernbyrd). Først var han da oppe en hel natt og fastet og bad. Næste morgen la de 9 gloende plogjern på kirkegulvet; en bisp på hver side leide ham, de andre bispene og prestene messet, og så gikk han barbent over jernene. Derpå satte de bind om føttene hans og la ham i en seng. Tre dager efter tok de bindet av. Da var føttene uskadd, og nu trodde Sigurd Jorsalfar at Gud hadde dømt at Harald Gille var bror hans. Da Sigurd Jorsalfar døde, blev hans 15 år gamle sønn Magnus konge. Men Harald Gille krevde å bli konge han også, fordi han var av Harald Hårfagres slekt; for så var lovene den gang. Der blev da krig mellem Magnus og Harald Gille ; dermed begynte borgerkrigenes tid, som varte i 110 år (1130—1240). Harald Gille var kanskje mer vennesæl enn den unge Magnus, men dertil også grusom. Da han fanget Magnus i Bergen, lot han trælene sine stikke ut øinene på ham, de hugg den ene foten av ham, og så satte Harald ham inn i klosteret på Nidarholm (Munkholmen). Men året efter kom Sigurd Slembe til Norge; også han var fra Vesterhavs-øiene og sa at han var en sønn av Magnus Berrføtt.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 105 skann 107

Siter