Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 104 (skann 106)

104 Enden blev at kong Sigurd, som den gang var 17 år, seilte avsted med 60 skib og 10000 mann. Siden blev han kalt Sigurd Jorsalfar. — Sigurd seilte først til England, og så langs med Frankrike og Spania. Nogen år før hadde normannerne fra Frankrike tatt Sicilia og Syditalia; hos dem var Sigurd i gjestebud om vinteren. Derfra seilte han til Akre, og så for han over land til Jerusalem. Kongen i Jerusalem, Balduin, holdt mange gjestebud for kong Sigurd, ogfulgte ham selv til Jesu grav og Golgata; han gav ham en liten flis av Jesu kors og mange andre kost- Kong Øystein. barheter. — Siden vilde Sigurd besøke Myklegard. Da han kom til Dardanellerstredet, stanste han, enda det var god vind. Men så fikk han sidevind, og da lot han skibene sine seile, det ene efter det andre, nær land. Og folk stod på stranden og „ gapte" på de forgylte dragehoder og purpurrøde silkeseil, som skinte i solen. Foran Sigurds tog inn i Myklegard gikk spillemenn. Han bød folkene sine å sitte stolte på hestene, og ikke vise nogen forundring over all stasen. Keiseren fikk store tanker om Sigurds makt; han holdt prektige gjestebud for ham og gav ham kostbare gaver. — Mange av nordmennene hadde tatt tjeneste i Jorsalaland og hos keiseren. Nu gav Sigurd alle skibene sine til keiseren; det forgylte dragehodet på Sigurds skib satte keiseren op på tårnkuppelen på Sofiakirken. Så for Sigurd hjem den gamle handelsveien langs med Donau til Bayern, og derfra til Danmark. En bror av den danske konge forærte ham et skib, og på det seilte han tilbake til Norge. Alle sa at ingen hadde faret berømmeligere ferd. Mens Sigurd var på korstog, hadde hans bror Øystein styrt hjemme. — Veien fra Østlandet til Trøndelag gikk i de dager over Dovre, efter en lang og naken fjelldal. Der måtte de reisende ligge ute natt efter natt; kom det så uvær, frøs de fælt. Derfor bygde Øystein et par fjellstuer på Dovre. — I Nordland reiste folket hver vinter til Lofotøiene og skulde fiske torsk; om kveldene hvelvet de båtene sine oppe på stranden, og de sov under dem om nettene i vinterkulden. Men nu bygde Øystein rorboder

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 104 skann 106

Siter