Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 103 (skann 105)

103 skyve bort imot byen på hjul ; øverst på tårnene var fallbroer til å kaste bort på muren (s. 125). I to dager gjorde de nu det ene rasende fram-renn mot murene efter det andre. Men tyrkene helte sydende bek og olje nedover dem, så de ikke kom nogen vei. Endelig, den andre dagen henimot kveldstid, fikk de se en ridder i strålende rustning på toppen av Oljeberget. Det er den hellige Georg, ropte de alle, nu vil han hjelpe oss, og dermed bar det op efter murene for siste gang med slik rasende makt at ingenting kunde stanse dem. Godfred av Bouillon [Bujå] var en av de første som kom sig op; nogen av folkene stormet ned til portene og sprengte dem innenfra, hele korsfarerhæren veltet inn og slo tyrkene ned for fote, menn, kvinner og barn om hverandre. Godfred sa selv senere at hesten hans hadde vadd til knærne i blod. — Men derefter vasket korsfarerne blodet av henderne og gikk med blottede hoder som botferdige syndere frem og bad ved Jesu grav. — Siden valgte de Godfred av Bouillon til konge over Jerusalem. Men han «vilde ikke bære en krone av gull der hans frelser hadde båret en tornekrone» ; han kalte sig bare Den hellige gravs beskytter. Året efter døde han. Da blev hans bror, Bålduin, konge. Men tyrkene gjorde det ene angrep frem imot Jerusalem efter det andre, og gang på gang måtte store korsfarer-hærer fra Europa dra østover for å hjelpe de kristne. I alt regner vi at der blev gjort 7 store korstog av Europas mektigste fyrster. Dessuten også flere mindre korstog; et av dem var Sigurd Jorsalfars tog fra Norge (1107—1111). Men korstogene østover falt altfor tungvinte i lengden, og i 1290 kunde tyrkene derfor ta de kristnes siste by i Jødeland (Akre o : Akka). Dermed stanset korstogene, som da hadde vart i omtrent 200 år. Sigurd Jorsalfar og Øystein (1103—1130) Da Magnus Berrføtt var fallen i Irland, seilte Sigurd, sønnen hans, tilbake med krigsflåten. Derefter tok han og hans bror Øystein styret over landet. I de tider var korstogene nettop begynt ute i Europa, og nordmennene fikk lyst til å gjøre et korstog, de også.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 103 skann 105

Siter