SKARD English

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 49 skann 53

49 ' og vant ved fredsslutningen rett til å drive handel med de norske byer på bedre vilkår enn andre. — Kong Eiriks dronning var Skotsk, og da det blev tronledigbet i Skottland, tok skottene den norske kongsdatter til dronning. Den 8-årige Margrete, «the maid from Norway», som skottene kalte henne, blev syk på overreisen til Skottland og døde på Orknøiene. Da Eirik døde sønneløs, Håkon 5. Magnu&son som hertug. Fra St. Svithtmskirkén i Stavanger. blev hans bror Håkon konge. Håkort Magnusson var kraftig og myndig. Han så hvor farlig det var at de tyske kjøpmenn tok handelen fra de norske bymenn, og han satte nye regler for å holde dem ute. Kongen holdt strengt opsyn med sine sysselmenn, foråt de ikke skulde øve urett mot bøndene. Han synes å ha vært redd for et stormannsvelde efter sin død, og avskaffet lendermannsverdighetén og barontitelen. Kong Håkon bodde mest i Oslo, og denne by blev hovedstad i hans tid. Det blev bestemt at prosten ved Mariakirken alltid skulde være kongens kansler og ha riksseglet. Der hvor Akershus senere blev bygget, reiste Håkon 5. de første stentårn, og han bygget en borg øst i landet — Bahus. Det var kong Håkons sorg at han ingen sønn hadde som kunde arve riket efter ham. Han fikk ordnet det slik at om hans datter Ingebjørg fikk en sønn, skulde han arve Norges krone. Fra Ingebjørg var toårsgammel blev hun festet til en svensk prins, hertug Erik, og 14 år gammel blev hun gift med ham. Da kong Håkon 5. døde på Tunsberghus i 1913, utdødde med ham Harald Hårfagres mannlige ætt. Fra nu fikk Norge ved arvefølgen utenlandske konger. -t — Xorjres historie
Skann 53 av Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 49». Versjon 2026-09-28. /boker/host-norgeshistorie-1936/s/53/