Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 48 (skann 52)

48 som straffer, men når en annen gjør det, skjer det av hevn og i vrede. Magnus Lagabøters lov krevde at alt landsfolket skulde eie våben. Ikke alene stod det i loven at på ledingskibene skal bue ligge ved hver tofte; men hver mann plikter å holde sig med våben i forhold til sin eiendom. Det het også: «Når en arbeidskar tar sin første tjeneste med full lønn, da skal han første sommer kjøpe sig øks, den annen skjold og den tredje spyd.» Det som i de gamle lover hadde stått om træler og løisinger, utgikk fordi trældommen nu var avskaffet i Norge. Magnus vilde som sin far omgi kongen med glans og prakt, ofte efter utenlandsk mønster. Lendermennene skulde hete baroner, og skutelsveinene riddere; de blev også fri for skatt som en virkelig adel. En kansler skulde ha kongens segl (riksseglet) og sette segl under kongens brevskaper. Andre høie embedsmenn ved hoffet var stallaren, drottseten og merkesmannen; de hørte fra gammel tid med i kongens hird. Magnus Lagabøters sønner 1280-1319 Magnus Lagabøter døde ung og etterlot to sønner som efter hverandre blev konger; det var Eirik Magnusson og Håkon 5. Magnusson. Begge brødrene var mindreårige da faren døde, og nogen av baronene styrte for Eirik som hans formyndere. De kom i voldsom strid med erkebiskopen og biskopene, som av Magnus hadde fått rett til å holde hird og dessuten rett til å dømme i alle saker mellem giestlige og verdslige. Striden endte med nederlag for de geistlige. Magnus Lagabøter hadde vært gift med en dansk kongsdatter. Da den danske konge ikke vilde utrede arven hennes, førte dette til en langvarig krig mellem Norge og Danmark. Kong Eirik herjet med den norske ledingsflåte på de danske kyster. De nordtyske handélsstædér sluttet sig til Danmark

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 48 skann 52

Siter