Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 17 (skann 21)

17 sommeren drog han folk til sig, og det ord gikk at han med sin hær vilde dra mot trønderne. Han hørte da den tidende at Eiriks sønner hadde fått hjelp av danekongen og herjet i Viken. Kong Håkon forlikte sig nu med trønderne og slo Eirikssønnene ved Avaldsnes. I år 961, da Håkon Adalsteinsf ostre hadde vært konge i 26 år, kom Eiriks sønner atter uventet fra Danmark og overfalt ham på Stord med stor hærmakt. Håkon vant seier, men han blev såret i armen av en pil og døde av blodtapet. Både venner og uvenner gråt over hans død, og mange sa at ikke vilde så god konge komme siden i Norge. Hans menn talte ved hans grav som hedenske menns sed var, og viste ham til Valhall. Han er blitt kalt Håkon den gode. Eirikssønnene og Håkon jarl. Da kong Håkon kjente døden nærmet sig, gav han sine frender, Eiriks sønner, hele riket efter sig. De nye styrere var gjerrige og strenge; de holdt ikke Håkons lover og blev lite likt. Ennu større blev misnøien da det kom uår; silden kom ikke under land, og kornet blev ikke modent. Efter gammel sed fikk kongene skylden for dette. Eirikssønnene brente Sigurd Ladejarl inne, og trønderne tok da hans sønn Håkon til sin høvding. Håkon jarl søkte hjelp hos danekongen, Harald Blåtann, og han kom seilende til Norge med en stor flåte. Han blev tatt til konge og satte Håkon jarl til å styre landet for sig. Eirikssønnene hadde vært kristne; de hadde brutt ned hov og spilt blot. Håkon jarl bød det over alt sitt rike at man skulde holde oppe hov og blot, og så blev gjort. Så sier skalden «Nu gror jorden som fordum, atter fyrsten gavmild Tar mennene glade bygge gudenes huser.» Den første vinter da Håkon rådde for landet, gikk silden op under land langs hele kysten. Om våren var det nok såkorn, så bøndene sådde sine jorder til, og det tegnet snart til et godt år. 2 — Jsorges historie.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 17 skann 21

Siter