Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 16 (skann 20)

16 .' For å verge riket mot Eiriks sønner og andre fiender delte kong Håkon landet langs sjøkanten i skibreder, som blev regnet så langt inn i landet som laksen gikk op; hver skibrede måtte holde et skib og ruste det ut med mannskap, våben og mat. Dette kaltes leding. Om kongen et år ikke trengte landevern, skulde bøndene allikevel utrede de matvarer som ledingsfolket ellers trengte. Denne skatt blev betalt til kongens ombudsmenn. Det blev satt veter eller vedstabler på de høieste fjell, og de blev tendt når fienden nærmet sig; på 7 netter for hærbudet fra den sydligste varde til det nordligste tinglag i Hålogaland. Det var også skikk å skjære op hærpil, som gikk fra gård til gård i hver bygd (budstikke). Kong Håkon var selv døpt og vilde gjerne få landet kristnet. Men bøndene vilde ikke høre om en ny tro; de kir- ker som kongen hadde bygget på Møre, rev de ned. — En høst var det blotgilde på Lade, og dit kom kong Håkon. Når kongen var til stede der hvor det var blot, pleide han å holde måltid med få menn i et lite hus. Men bøndene mente nu at kongen burde sitte i sitt høisæte når det var den største glede blandt folket. Det blev da til at kongen satt i sitt høisæte. Men da det første beger blev skjenket i, da talte Sigurd jarl for det, vidde det til Odin og drakk kongen til av hornet. Håkon tok imot det, men gjorde korsmerke over det. Da mælte Kår av Grytirtg: «Hvorfor gjør kongen så? Vil han ennu ikke blote?» Sigurd jarl svarer: «Kongen gjør så som alle de gjør som tror på sin kraft og styrke, å signe sitt beger til Tor; han gjorde hammer-merke over før han drakk.» Det var da rolig om kvelden. Men dagen efter, da de gikk til bords, stimlet bøndene sammen om kongen og sa at han nu skulde ete hestekjøtt. Det vilde kongen ikke på nogen måte. Da bad de ham drikke suppen, men det vilde han ikke. Da bad de ham ete fettet; det vilde han ikke, Og nu var det nær ved at bøndene vilde gå imot ham. Sigurd jarl sier at han vil forlike dem, og bad dem holde op med stormen; han bad kongen gape over kjelehanken, hvor supperøken av heste- kjøttet hadde lagt sig så at den var fettet. Da gikk kongen til og la en linduk over kjelehanken og gapte over, og gikk deretter til sitt høisæte. Men ingen av dem var tilfreds. — Året efter var bøndene enda mannsterkere, og de truet kong Håkon til å ete nogen stykker hestelever og drikke minne- begerne uten å gjøre kors. Kongen var da meget uglad. Om

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 16 skann 20

Siter