Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 149 (skann 153)

149 til alle voksne menn og kvinner. Også i forholdet til Sverige fortsatte venstre dé gamle tradisjoner: like rett for begge riker i alt som måtte være felles, enerådighet for hvert rike i allé andre saker. I 1897 blev det rene norske flagg lovfestet, skjønt kongen nektet sanksjon på loven for tredje gang. Unionen méd Sverige opløst 1905. Nordmennene hadde lenge vært misnøid med at de Omtrent ingen innflytelse hadde på alt som vedkom utenrikske forhold. Alle konsuler og 'sendemenn stod under den svenske utenriksminister; men siden Jonas Anton Hiélms dager hadde irt gen tatt op dette Spørsmål. 1 1891 vedtok Stortinget at Norgé skulde ha egne konsuler ■; men kongen nektet å sartksjorteré. Venstre hadde på sitt program egen ftorsk Utenriksminister, og det kom nu til den siste store unionsstrid. I 1895 så det næsten ut til krig mellem Norge og Sverige; men det blev avverget ved at Stortinget gikk med på å nedsette en unionskomité som skulde forhandle både Om konsulatvesen og om u tert riksstyre. Det blev ingen enighet i denne komité, og dén blev opløst allerede i 1898. Men i 1902 tilbød Sverige ny forhandling om konsulatvesenet og egne norske konsuler. De to lands regjeringer blev enige Om at det burde oprettés ét eget norsk konsulatvesen -titen andre endringer i utenriksstyrét. Det så ut til at man skulde få én vennskapelig overenskomst; da blev plutselig hele Norge opskaket av et forslag av den svenske statsminister B o s t r 6 m hvoretter de norske konsuler skulde stå under den svenske utenriksminister. Dette føltes av alle nordmenn 'som en nasjortal krenkelse, Og Bostroms forslag blev den nærmeste ytre foranledning til at unionen brast. Det norske ministerium som var dannet for å forhandle vennskapelig med Sverige, tok nu avskjed, og Christian Michelsen dannet et nytt ministerium av menn fra allé partier. Da Stortinget i mai 1905 enstemmig vedtok en lov om særskilt rtorsk konsulatvesen, nektet kongen igjen sin sanksjon. Men ingen av de tre norske statsråder som var hos kongen i Stockholm, vilde tå ansvar for sanksjons-nektelsen ; hele det norske statsråd inngav

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 149 skann 153

Siter