Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 148 (skann 152)

148 politisk strid om: dette forfatningsspørsmåL Høire og venstre stod skarpt mot hverandre, og rundt om i landet blev det holdt folkemøter hvor talerne diskuterte spørsmålet om det absolutte veto. Efter de nye valg i 1882 var venstrer - partiet sterkere i Stortinget enn nogensinne. Venstre valgte alle medlemmene av Lagtinget blandt sitt parti, og hadde allikevel flertall i Odelstinget.. Efter en langvarig debatt besluttet Odelstinget i 1883 å. sette alle statsrådene under tiltale for riksretten. Anklagen gikk ut på at de hadde benyttet et veto v som grunnloven ikke hjemlet kongemakten. Riksretten,, som består av Lagtinget og rikets Høiesterett, dømte statsrådene fra sine stillinger. Et nytt høireministerium forsøkte i et par måneder å fortsette kampen mot Stortinget, men. tok så avskjed. Stortinget hadde seiret i Striden. Kong Oscar, som selv hadde optrådt i forfatningsstriden, henvendte sig da til venstrepartiets leder, stortingspresident Johan Sverdrup, som rru dannet Norges første parlamentariske ministerium". Striden mellem kongemakten ag Stortinget blev bilagt, og statsrådssaken, gjentatt i en noget endret ordlyd, fikk kongelig sanksjon. Fra nxt av søkte alltid, kongen statsråder som hadde tillit hos Stortingets flertall. Johan Sverdrups ministerium fikk nu med Stortingets: støtte gjennemført en rekke av de saker som venstre lenge hadde hatt på sitt program: utvidet stemmerett, jury, ny hærordning, ny skclefov. Det sverdrupske ministerium varte ikke lenge, da det utbrøt en splittelse innen det store venstreparti. Men Norges indre politiske utvikiing er blitt fortsatt il demokratisk retning.. Stemmeretten er etterhånden blitt utstrakt JViliau Sverdrun.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 148 skann 152

Siter