Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 146 (skann 150)

146 nordmennenes ønske om å få ophevet statthoidér*embedet, og han hadde lovt sine norske statsråder å sanksjonere et slikt vedtak av Stortinget. Men da det kom til stykket, våget kong Karl ikke å sanksjonere Stortingets beslutning om å opheve stattholder-embedet, fordi det blev reist heftig motstand mot det i den svenske Riksdag. Et sterkt svensk parti mente at kongens rett til å innsette en. stattholder i Norge var en" rett for Sverige som nordmennene ikke alene kunde opheve. Dette blev innledningen til en alvorlig strid om unionen. Den svenske Riksdag kom med krav på en hel revisjon av unionsvilkårene for å få i stand en bedre og fastere union. Dette krav fra svensk side blev avvist av det norske Storting, som enstemmig hevdet at utgangspunktet for en revisjon måtte være begge rikers like rett og hvert rikes enerådighet i alle de saker som ikke i riksakten var nevnt som unionelle; Kort efter søkte det norske statsråd, hvis politiske reder nu blev Fr ed rik Stang, å imøtekomme det svenske ønske om en revisjon av unionen — for å dempe den uvilje mot den bestående union som var lagt for dagen i begge Tand. Det blev nedsatt en unions komité, som i flere år arbeidet med de vanskelige unionsspørsmål. Da det nye forslag til en union mellem de to riker blev offentliggjort, viste det sig at de norske medlemmer var gått med på å foreslå en utvidet union med feires statsråd. Dette forslag- kom ikke til behandling i Stortinget før i 1871; efter en lang debatt brev det forkastet mot bare 17" stemmer. Så Uten stemning var det £ Norge for å søke unionen utvidet. Hovedtaleren i Stortinget mot unionsforslaget var Johan Sverd ru p. Han hadde vært medlem av alle storting siden 1851 og satte sig tidlig som mål å gjennemføre et virkelig folkestyre i Norge. I meget stemte han overens med den tidligere bonde-opposisjon, men han var også en iherdig talsmann for de lavere klasser i by og bygd. Mens bondepartiet tidligere hadde villet bevare grunnloven som den var, fikk Johan. Sverdrup bøndene med sig på en, rekke reformer som

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 146 skann 150

Siter