Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 119 (skann 123)

119 Ministerstyre i Danmark orj Jdorgfe, 1778--1807. Kong Fredrik 5. var et godslig menneske, men meget ka- i sine senere år var han ganske uskikket til å «tyre. Han hadde en dyktig minister, Johan Hartvig Bernstorff, som ledet rikenes utenrikspolitikk og méd klokskap Æorstod å oprettholdé noi trali teten mens den prøisiské syvårskrig stod på. «Danmark har sirt Bernstorff -og sin flåte» sa Fredrik 2. av Prøisen. Var det dårlig méd Fredrik s.'s fevne til å styre, blev det fennu verre med sønnen, Kristian 7. ; han ødela sig tidlig ved utsvevelser og blev snart helt 'sinnssyk. På en utenlandsreise hadde han med en ung tysk doktor som livlæge, Struensee. Struensee var en ærgjerrig mann méd et lett hode, optatt av oplysningstidens tanker om forbedringer i stat og Samfund. Han fikk fullstendig makt over kongen og fikk ham til å gi den gamlfe Bernstorff avskjed. Senere blev statsrådet ophévet; bongen skulde styre fra "Sitt "kabinett, het det. Dette betydde at Struensee fikk -all den kongelige myndighet i sin hånd, og lian gikk stråles i gang med å rydde op i alt det som han syn.téS var skjevt og avlegs i Danmark. Trykkefrihet blev innført, og den dansk-norske konge fikk straks et lykkønskningsrbrev fra selveste Volt ai re. De siste rester av tortur i rettergangen blev avskaffet, hvad der også var efter det program som Voltaire hadde opstilt. Ikke mindre enn 10 helligdager blev avskaffet «fordi de mere fremmet lediggang og laster enn sann gudsdyrkelse». Mange embedsmenn fikk avskjed, og Struensee krevde dyktighet og ordentlig arbeide av dem han beholdt. Alt skulde gjøres og gjøres fort; i de 16 måneder Struensee styrte, utgikk det over tusen ordrer fra kabinettet. Blandt de ting som denne radikale minister hadde i tanke, var også å opheve stavnsbåndet og gjøre de danske bønder frie. Struensee vilde også omordne universitetet i København, og en nordmann, biskop Gunnerus, utarbeidet en hel reÆorrnplan; han foreslo dessuten å oprette et eget norsk unrversitét

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 119 skann 123

Siter