Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 118 (skann 122)

118 En dansk lærd skrev i tiden efter Holberg: «I Norgé gives der intet akademi, intet universitet, ingen offentlig boksamling. De nordmenn som vil studere, må reise til Danmark.» At dette var ille, var det nu mange i Norge som følte. Ved år 1760 bodde det tre lærde menn i Trondheim, blandt dém den norske historiker Schøning. Disse tre stiftet det Norske Videnskapsselskap i Trondheim, og fra deres krétS bredte tanken om et norsk universitet Sig til allé oplysté fedrelandsvenner i vårt land. Regjeringen i København Sa nei tildette folkeønske, fordi de fryktet for at et norsk universitet vilde gjore sitt til å fjerne nordmennene fra Danmark og danskene. Av samme grunn var kongen mot det norske krav om egen bank for Norge. Mange ting viser oss at nordmennene på denne tid begynte å føle sig mere som en egen nasjon, forskjellig fra danskene. I København kom norske studenter samman i det Norske Selskap, hvor de hevdet sitt syn på diktning, forskjellig fra det som var almindelig i den danske hovedstad. Det norske selskaps diktere skrev om norsk natur, således om Horrtelen i Nordfjord eller ora den brusende Sarpfoss, og Nordahl Bruns selskapssartger gikk mest om Norges kraft og herlighet. Edvard Storm, SOm ellers holdt av dansk diktning, kunde aldri glemme sirt barndom Og Sine ungdomsdrømmer fra Vågå prestegård, og han skrev sine Gudbrandsdalsviser på ekte Vågå-mål. Når dé norske studenter i København var samlet, vendte samtalen atter og atter tilbake til hjemlandet med de stille daler, der gammel norsk sed og skikk var trofast bevart på bondegårdene. Mange danske delte beundringen for de norske odelsbønder, ja endog enevoldskongene hadde aktelse for dette kraftige fjellfolk, som forstod å holde på sin rett og ofte førte klager til kongen selv over de embedsmenn han hadde innsatt i Norge. Kongen glemte ikke at fra Norge kom de beste soldater til hæren, de beste matroser tiL flåten ; det var én av grunnene til at kongen så ofte gav de norske bønder rett i deres klager.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 118 skann 122

Siter