Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 103 (skann 107)

103 Når kongen ved disse særskilte lover hjalp bondestanden i Norge, Var det også til takk for de norske bønders tapperhet i krigen mot Sverige (Den skånske krig). Gyldenløve ledet hæren, erobret hyen Marstrand méd festningen Karlsten og blev herre over hele Båhuslen; nordmennene mintes denne krig som hederfull og kalte den Gyldenløve-feiden. Mert Ved freden vant Norge intet land. Gyldenløve varskudde kongen om at svenskene i næste krig vilde legge all vekt på å erobre Norge, Der- Ulrik Fredrik Gyldenløve. for burde Norges bønder få så gode vilkår at de var villige til å verge landet mot svenskene. «Bondens velstand ér fundamentet til det ganske rige Norges konservation» skrev stattholderen tii kongen. Gyldenløve hadde også sans for norske historiske minner. Han foreslo å samle likrestene av de gamle norske konger som lå vanskjøttet i den falleferdige St. Hallvardskirke i Oslo, og så bygge et kapell på Hovedøy for å opbevare dem; krigen kom og hindret dette tiltak. Larviks grevskap blev oprettet for Gyldenløve. Han hadde sitt sæte i Larvik, i «hérrégårdenv, og la under sig en mengde jordgods i amtet ; det var "ved harts støtte at Larvik blev én selvstendig by, uavhengig aV Tønsberg. Da fogdene, sorenskriverne og prestene efter 1660 fikk en sikrere stilling som kongelige embedsmenn, følte de sig høit hevet over bøndene, og var ofte urimelige i sine krav. Likesom gyldenløve hadde verget bøndene mot godseierne, således

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 103 skann 107

Siter