Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 102 (skann 106)

102 Denne fullendte kavaler og selskapsmann var på samme tid foretaksom og virkelysten. Griffenfeld var i ungdommen hans fortrolige venn, men vennskapet kjølnet mens Griffenfeld var storkansler. Da Gyldenløve kom til Norge, viste han en merkverdig evne til hurtig å sette sig inn i norske forhold. Han skrev stadig i sine brev til kongen i København om hvad der burde gjøres eller rettes på i Norge. Noget av det første som slo den nye stattholder, var at det var altfor mange embedsmenn og bestillingsmenn i det tynt befolkede land, og han fikk ophevet ikke så få embeder. Gyldenløve så at Norge først og fremst var et bondeland; det var bøndene som betalte det meste av skattene, og det var bøndene som fylte hærens rekker. Fornuftig omsorg for de norske bønder var derfor efter hans mening en regjeringssak av første rang. Gyldenløve reiste meget omkring her i landet og gjorde sig kjent med folkets levevis og tenkemåte. Denne fyrstesønn, som i Spania hadde fått høieste adelsrang som spansk grande, trivdes godt blandt de norske bønder, og de likte ham godt. «Du Gyldenløve, nu må du høre!» — slik talte de til ham med et slag på skulderen. Og Gyldenløve hørte. Kongen hadde eid meget jordgods i Norge; men under de første enevoldskonger blev størsteparten av dette krongods solgt for å skaffe penger i statskassen. De som kjøpte, var mest adelige godseiere, forretningsmenn fra byene, og embedsmenn. De leilendinger som før hadde vært kronens bygselmenn, fikk nu privatmenn til jorddrotter; disse nye eiere Ia på jordavgiften og krevde ofte urimelig arbeidsplikt på hovedgården av sine bygselmenn. Det blev da en hel strid mellem de store jordeiere og leilendingene. I denne strid gjorde Gyldenløve alt hvad han kunde for å hjelpe leilendingene. Han fikk til slutt kongen til å gi særskilte lover til beste for dem; det blev således forbud mot å legge på bygselavgiften. Herav fulgte at det blev lite lønnende å eie store godser her i Norge ; godseierne begynte å selge jord til sine leilendinger. Således gikk det til at så mange bønder i Norge blev selveiere, en av de viktigste ting i Norges nyere historie.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 102 skann 106

Siter