Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 79 (skann 85)

79 bønders vern mot overgrep. Enkelte danske lensherrer er dog blitt kjent som bondeplagere, Ludvig og Erik Munk; den siste blev avsatt fordi han hadde forfalsket lovlige dommer. Et fremskritt med hensyn til landsstyret var det, da det fra 1572 blev innsatt en egen stattholder i Norge; han skulde ha opsyn med hvorledes de forskjellige lensherrer styrte sine len og behandlet almuen. Både bønder og byfolk i Norge fikk stor inntekt av trelasthandelen, som vokste op i denne tid. Vannsager blev innført i Norge i 1530. Der blev stor etterspørsel efter trelast, og sagbruk hvor de skar tømmeret skjøt op ved hvert eneste elveløp ved kysten. Viktig var det også at nordmennene selv begynte å seile over Nordsjøen med sine planker og bord. Nordmennene blir litt efter litt igjen et sjøfarende folk. J Åndsliv. Av de store danske adelsmenn var somme evnerike og dyktige. Peder Oxe ordnet pengevesenet, Herluf Trolle var admiral under syvårskrigen mot Sverige, og gjorde sin plikt til det ytterste. Arild Hvitfeldt skrev med stor flid og møie den første Danmarkshistorie på dansk. Ellers brukte alle bokmenn å skrive på latin. Men ett navn overstråler alle de andre: Tyge Brahe: Han hørte til en av Danmarks fornemste adelsætter og viste tidlig usedvanlige evner. 13 år gammel begynte han å studere ved Kjøbenhavns universitet. Så kom det en solformørkelse. Tyge vilde vite hvorledes det hang sammen, og gav sig til å lese astronomi. Astronomien tok snart alle hans tanker, men hans far vilde ikke vite av dette. Han vilde at hans flinke sønn skulde bli en stor statsmann, og han forbød all astronomisk lesning. Da Tyge Brahe var 16 år, blev han sendt utenlands med en hovmester, som hadde fått strengt påbud om holde den unge Brahe borte fra alt som het astronomi. Men det nyttet ikke. Tyge Brahe kastet sig over astronomiske studier, og da han 8 ar efter kom hjem til Danmark, hadde han lært hvad det var å lære av andre i denne videnskap. Hans slekt og venner syntes han hadde valgt et studium som lite høvde for en Brahe, men han var ikke til å rikke. En Bt^'ernel^ar aften kom han til å 8e op på stjernebilledet Kassiopeia og fikk da øie på en ny stjerne mellem de andre. Oin denne stjerne skrev han et verk, og fra da av var Tyge Brahe en navnkundig mann. Kongen, Fredrik 2, gav ham øen Hv e e n og en fast sum om året. På Hveen bygde Tyge Brahe en prektig borg, Uranienborg, 8a vidt forskjellig fra andre adels-

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 79 skann 85

Siter