Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 78 (skann 84)

78 som ellers Btat6N nar til å anklage forbrytere og straffe dem efter avsagt dom. Herremannen fikk ofte også dommermyndighet eller rett til å utnevne dommer pa sitt gods Kirkerett), Selveierne i Danmark blev stadig færre, og de som fantes beholdt ikke full eiendomsrett til sine gårder. Festebonden måtte arbeide for liten eller ingen betaling hos sin adelige jorddrott; dette kalles hoveri. På øene var bøndene stavnsbundne eller Kronborg slott ved Øresund. vorn e d e. Også borgerne led under adelens forrettigheter. Efter Kristian 2 'B tid blev det igjen slik at adelsmennene kunde drive handel med de varer de innførte tollfritt. BaledsB dlev den danBke adel i det 16d,6 arnundre en meget rilc lilaBB6. De nerregarder Bom dlev Kvgg6t op 6tt6r gr6V6t6iden, vidner om der6B rigdom. ?a diBB6 Q6rregarder tsrt6 d 6 ril^6 ad6lB-tamilar 6t ov6rdadig liv. Hmat6ligli6t i mat og drilili6 var almind6lig og «dela mang 6 Bi6kt6r. plikter var NNrmeLt a liolde li6Bt og riiBtning og tjene til neBt i krig; men denne verneplikt Bslcte d 6 otte a slippe tra. l l>l o r g 6 nadd6 dsnd6ne det anderledes enn i Danmark. Her var langt tlere selveiere, og den gamle norske lov var d 6 norßk6

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 78 skann 84

Siter