Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 134 (skann 140)

134 skatter. Kongen i sitt rad skulde ha den utøvende makt. Det skulde bare være ett kammer, men det blev delt i to avdelinger, odelsting og lagting. „ Stemmerett fikk foruten embedsmenn alle jordeiere samt kjøpstadborgere og de som i by eide liiiß til en viss verdi. Men dessuten fikk bygselmenn stemmeret, hvilket var en særlig innrømmelse til dsm som dyrket jord; «makten blev lagt i bøndenes hånd». Samme dag som grunnloven blev vedtatt, valgte riksforsamlingen prins Kristian Fredrik til Norges konge. Efter kongevalget uttalte professor Sverdrup fra presidentstolen: «Reist er altså innen Norges enemerker Norges gamle kongestol, som Adelstener og Bv6rl6i beklædte, og hvorfra de med visdom og kraft styrte gamle Norge.» Den 20. mai skiltes Eidsvolls-mennene og drog hver til sitt. Men før de skiltes, gav de hinannen hånden til en stor broderkjede og ropte: «Enige og tro inntil Dovre faller.» De visste at det var store vanskeligheter å overvinne for det frie, selvstendige Norge. Karl Johan og Kristian Frederik. Karl Johan var forbitret over det som var skjedd på Eidsvoll, og kalte nordmennene for oprørere. Han henvendte sig til de stormakter som hadde sluttet kontrakt med ham og lovt ham Norge. Sendemenn kom fra stormaktene for å ta kong Kristian Fredrik til å vike plassen tor den svenske konge. Kristian Fredrik hadde sendt Carsten Anker som norsk sendemann til England, men han blev avvist av den engelske regjering, og stillingen var meget vanskelig for den nyvalgte norske konge. Men Kristian Fredrik syntes ikke de vilkår som Karl Johan og stormaktenes sendemenn bød var antagelige, og i slutningen av juli måned brøt det ut krig mellem Sverige og Norge; den varte i 14 dager. Den norske hær var dårlig rustet og forsynt. Kristian Fredrik var selv ingen feltherre; han stolte mest på diplomatiske underhandlinger. Han var redd for at det skulde flyte blod, og de norske soldater var misnøid med at de alltid fikk ordre om a trekke Big tilbake. Oberst Kre b 8 slo en svensk hæravdeling ved Lier og Matrand og drsv den tilbake ovsr grensen. Da den svenske hovedhær rykket inn i Smålenene og omringet Fredrikssten, håpet den norske hær på å få kjempe et avgjørende

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 134 skann 140

Siter