Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 118 (skann 124)

118 utenlandsreise. Men han nådde ikke glemt sitt norske fedreland og sin barndoms bv. Han skrev en bok om Bergen, og i sine historiske skrifter taler han meget om de gamle nordmenns bedrifter og roser deres historieskriver Snorre Sturlasson. Om bøndene i Norge sa Holberg at de var et slags adelsmenn i det små, og han er ikke mindre stolt når han skriver om Norges store utførsel og dets sjøfart. Han er stolt av Kongsberg sølvverk og av det driftige Bergen, hvor hele Strandgaten var belagt med store flate stener; han tenkte på Kjøbenhavn, hvor alt skulde være så fint, men nvor brolegningen var elendig. Holberg blev grunnleggeren av den danske skueplass, og han skrev en lang rekke komedier. «E rasmusMo n t a n u s» er en av de ypperste. Vi får her se en bondegutt som er kommet inn til Kjøbenhavn og har lært å disputere på latin, noget som de drev meget på med ved universitetet. Dermed synes Erasmus at han har slukt all verdens visdom, og kommer hjem på landet hovmodig og full av forakt for sine foreldre, som han kaller for enfoldige bondefolk. Men Holberg viser oss i komedien at bonden som dyrker sin jord godt, er bådere nyttigere og klokere enn den som driver på med tomt snakk — selv om det er på latin. Erasmus får alle imot sig ute på landet da han sier at jorden er rund; bedre stod det ikke til med oplysningen på landsbygden denZanZ. Det blir en stor etrid, og til slutt må den store mester i disputerkunst gå med pa at jorden er flat som en pannekake, for å slippe fra soldat-trøien. Så dypt blir Erasmus Montanus ydmyget fordi hans lærdom bare var prat og forfengelighet, et skall uten kjerne. I en annen komedie, «Jeppe på Bjerget», tegner Holberg billedet av en forkuet og fordrukken sjællandsk bonde. Det viser oss hvor skarpt Holberg har sett forskjellen mellem de norske bønder og de danBks. Jeppe skjelver for sin kones pisk, for degnens krenkelser og spott og for herremannen; han er alt annet enn «en adelsmann i det små», Vn danßii Issrd Blirev i tiden etter Holberg: «I Norge giv6B der intet akademi, intet nni verftet, ingen ottentlig boi!Bamling. ve nordmenn Bom vil Btudere rna reiße til Danmark.» dette var ille, var det nn mange i Norge Bom tslte. Ved ar 1760 bodde det tre IZords menn i Irondnjem, blandt dem den norske nißtoriker Bon«ning. OiBB6 tre Btittet det Noißke Viden-Bka^Bßeißkap i Irondlijem, og tra dereß Kretß bredte tanken om et norßk nniverßitet »iq til alle ovlvste tedrelandsvenner i vart land. Regjeringen i Xjsbennavn 8a nei til dette tolkesnske, tordi de trvktet tor at et norsk universitet vilde gjsre

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 118 skann 124

Siter