Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 117 (skann 123)

117 universitetet i Oxford og senere lenge i Paris, så han studerte lenger ved de utenlandske universiteter enn i Kjøbenhavn. Skjønt han na666 det knapt med penger, reiste han også til Sydfrankrike og Italia, for det meste til fots, og da han så endelig blev professor i Kjøbenhavn og slo sig ned der, var han litt av en fremmed. Det lå nær for ham å sammenligne forholdene i Danmark med det han hadde sett annetsteds i verden, og hans første dikterverk (Peder P aa r s) var fullt av spott over det han så omkring sig. I Danmark var de lærde så lærde at ingen almindelige mennesker kunde lære noget av dem; de skrev bindsterke verker på latin; endog Orknøienes og Norges historie blev skrevet på latin. Bønder og jevne borgere stod utenfor den almindelige oplysning; de trodde på hekser og trolldom og alleslags fabler. Holberg skrev på dansk, og fra hans tid blev det slutt på den ting at dansker og nordmenn skrev sine bøker på latin. Holberg, som hadde sett hvorledes folk i Frankrike f. eks. satte pris på sitt eget sprog, blev forarget over den ting at det i Danmark gjaldt for fint a tale alle andre sprog enn dansk. Han begynte for alvor kampen mot tyskheten, som hadde fått slik makt i Danmark. Alle de som støtt apte efter det utenlandske, fikk føle Holbergs spott, især slike som heller vilde «lese pølsesnakk på fremmede sprog enn de grundigste skrifter på sitt eget». Franske moter og skikker hadde på den tid fra hoffet bredt sig ut til borgerlige kretser. At almindelige mennesker ikke bare skulde gå med svære krøllede parykker, men bære kårde som om de var franske grever, og la sig følge på gaten av en tjener eller la sig bære i en portechaise — det syntes Holberg var 6N latterlig uting. Vi har hørt om den vekt som enevoldskongene la på at folket var ordnet i rangklasser; dette hadde frembragt en ren sygdom i Danmark. Folk var opsatte på å få fine titler, bli flyttet høiere op i rangen, især naturligvis bli optatt i adels-Btan66N. Holberg viste i sine skrifter hvor meget viktigere det var å være et arbeidsomt og nyttig menneske enn å pynte sig med titler. De som tjente staten uten lønn, skulde efter hans mening være i første rangklasse, i næste klasse alle jorddyrkere. Holb6rZ V6n6t6 al6ri tilda^s til Xor^s 6tt6r Bin ann6n

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 117 skann 123

Siter