Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 111 (skann 117)

111 Fredsperioden under eneveldet, 1720—1807. Fredsslutningene efter den store nordiske krig satte et skille i Nordens historie. Sverige mistet sin stormakts-stilling, og Danmark-Norge vedblev å være en makt av annen rang; det var nu Russland som menner og mer blev stormakten i Østersjøen. De nordiske riker kom nu inn i en fredelig tidsalder. Danmark-Norge levde i næsten übrutt fred fra 1720 til 1807; Sverige hadde også i denne tid for det meste fred. Velstanden steg efter hvert, og vi sporer også større åndelig liv. Landsfaderlig styre i Danmark og Norge. Kongen var, som i det foregående tidsrum, statens overhode; han gav alle lover og påla alle skatter ved hjelp av de rådgivere han selv valgte. Flere og flere forhold skulde nu ordnes ved kongebud; kongen vilde sørge for sine undersåtters lykke, som det het, lede deres handel og hele arbeidsliv. Kongen gav regler for selskapelighet og klædedrakt, utstedte forbud mot luksus og overdrevne moter. Bondekår i Danmark. I slutningen av det foregående tidsrum var bøndenes v3,rn6Hßllap på de danske øer blitt ophevet (1702), og dette blev hilst som en stor velgjerning mot bøndene. Men kort efter innførte kongen et militært stavnsbånd, d. v. 8. at bøndene av hensyn til soldat-utskrivningen måtte bo omtrent hele sitt liv på det gods hvor de var født; de blev stavnsbundne. Ds danske bønder var omtrent alis leilendinger (f estere), og de adelige godseiere fikk av kongen slik makt over sine leilendinger at bøndene i Danmark virkelig sank ned i en slags trældom. Godseierne fikk retten til å utpeke de bondesønner som skulde gjøre militærtjeneste, og dermed hadde de bondeguttenes skjebne i sin l<l-lBt!2N 8. pl-Llll-lli 5. l<s!Btian 7. 1730—1746. 1746—1766. 1766—1808.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 111 skann 117

Siter