Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 110 (skann 116)

110 festning og begynte en regelmessig beleiring. Løpegravene var alt rykket langt frem mot festningen, og den første skanse var stormet. En søndags eftermiddag da kong Karl stod og så på beleiringen, blev han ramt av en kule fra festningen. Ved hans død ophørte det svenske angrep. General Armfelt tok med sin hær veien hjem over Tydalsfjellene, men en stor del av hæren frøs ihjel i forrykende snestorm på fjellet. I 1720 blev freden sluttet mellem de nordiske riker i Fredriksborg. Sverige mistet tollfriheten i Øresund, som de hadde hatt siden 1660. Hertugen av Gottorp blev drevet ut av Sønderjylland, som nu blev lagt udelt til Danmark. Det var nok på mange måter en ulykke for Norge at landet blev dratt inn i denne krig av hensyn til Fredrik 4's storpolitiske planer. Grensetraktene og bygdene omkring Kristiania hadde lidt fryktelig under krigen, og over hele landet virket den lange krigstid tærende og nedbrytende. Norges skibsfart, som hadde vært i slik en storartet utvikling, fikk et alvorlig knekk under krigen. Men den tapperhet og offervilje som nordmennene hadde viBt for a verge landet, fikk sin lønn; det farlige svenske angrep blev slått tilbake av et enig folk. Både i krigsårene og lenge efter kom folk i hug slike ting som Haldens for-Bvar og Tordenskjolds bedrifter; det gjorde Bitt til å øke nordmennenes nasjonale selvfølelse. Nordmennene blev høit rost i Danmark for Bin djerve og seige strid mot svenskene. Danskene syntes de høvde godt de ord som Fredrik 4 hadde risset på sn medalje: «Mot, troskap, tapperhet og hvad der giver ære, den hele verden kan blandt norske klipper lære».

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 110 skann 116

Siter