Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 85 (skann 91)

85 «den svenske lynild», erobret i en fart Jylland, og da en annen svensk hær brøt inn i Skåne, så det ut som Danmark var viet til undergang. Den gamle kong Kristian viste stor personlig tapperhet ombord på «Trefoldigheten» i sjøslaget ved F e me r n, men han måtte snart be om fred. Freden blev sluttet i 1645 i Brømsebro av Nordens to dyktigste statsmenn på den tid, den svenske rikskansler Axel Oxenstierna og den danske rikshovmester Corfitz Ulfeld. Kristian 4 avstod til Sverige de norske landskaper Herjedalen og Jemtland samt de to store danske øer 0s e 1 og Gotland. Dessuten skulde Sverige ha Halland i 30 år, og fullstendig slippe for å betale Øresundstoll. Hollenderne fikk samtidig tollen nedsatt; følgen var at Danmarks inntekter av Øresundstollen gikk ned fra 300 000 til 80 000 daler. Hannibal Sehested var Norges stattholder og befalingsmann på Akershus under denne krig. Han var av høi dansk adelsætt og kong Kristians svigersønn. Hannibal Sehested hadde stor interesse for norske forhold, og han fikk kongens samtykke til å ophjelpe bergverker og veibygging i Norge. Han oprettet det første norske postvesen og er fremfor nogen annen mann den som la grunnen til den norske hær. Som hærfører under krigen utrettet Sehested lite, men hæren kom i senere kriger med Sverige til å frelse landet. Kristian 4 var en djerv og statelig skikkelse, men på samme tid jevn og munter. I Danmark blev han folkekjær som få, ikke minst i Kjøbenhavn, hvor han anvendte så meget av sin tid og av statens penger til prektige byggverker, slike som Børsen, Rosenborg slott og Eundetårn. Han delte sin tids svakheter, var umåtelig i drikk og også ellers uordentlig i sitt liv. I sine siste år maktet han lite, da adelsmennene i riksrådet stod sammen mot kongen. Kong Kristian døde i 1648, samme år som tredveårskrigen endte.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 85 skann 91

Siter