Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 84 (skann 90)

84 mellem det norske landskap Båhuslen og det danske Halland; svenske skibe kunde derved lett føre varer til og fra Sverige uten å gå gjennem Øresund og uten å betale sundtoll. Ved freden frasa den svenske konge sig titelen «lappenes konge»; ellers blev alt som før krigen. Men for Norges herredømme over Finnmark blev krigen avgjørende. — Under denne krig blev en avdeling skotske soldater nedhugget av gudbrandsdøler ved Kringen, da de fra Komsdal, hvor de var kommet i land, trengte sydover og skulde marsjere gjennem Norge til Sverige (Sinklartoget). Ellers var de norske bønder på den tid dårlige krigsfolk; de kunde nok kjempe for sin bygd, men de forstod ikke at de hadde plikt til å kjempe for sitt land. Hvorledes Kristian 4 tok del i tredveårskrigen, har vi hørt om i verdenshistorien. Han led nederlag, men slapp å avstå land, da han gav det løfte at han ikke mere skulde blande sig i de tyske anliggender. Men Jylland blev fryktelig herjet av Tilly og Wallenstein, og den danske velstand fikk et knekk for lange tider. Også Norge fikk lide under følgene av denne krig; skattene blev høiere for å dekke de svære krigsutgifter. Til sjøs kunde Danmark ennu klare sig, for kong Kristian hadde alltid tatt sig av flåten; men ellers var hele hærvesenet i Danmark og Norge lite tidsmessig. I Danmark pålå verneplikten først og fremst adelen; men de danske adelsmenn var blitt ukrigerske og var lite villige til å gjøre sin plikt. Når der var fare på ferde, måtte kongen ty til leiede krigsfolk. I Norge vilde Kristian 4 lenge stole på den gamle bondeleding; men det viste sig at den norske ledingshær var gammeldags og übrukelig. Derfor blev i slutten av Kristian 4's tid grunnen lagt til en tidsmessig norsk hær. Mens svenskene gikk sin seiersgang i Tyskland, søkte Kristian 4 å underhandle hemmelig med maktene til Sveriges skade. Følgen av denne uforsiktige politikk var at Axel Oxens tier na, som stod i spissen for den svenske regjering, gav general Torstenson ordre til å gå mot Danmark. Torstenson,

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 84 skann 90

Siter