Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 46 (skann 52)

46 sig under kong Håkon, som dermed «øket sitt velde over de øde egne like til Nordstjernen». Samtidige fyrster i Europa viste kong Håkon Håkonssønn megen heder. Den franske konge, Ludvig den hellige, rustet sig til et korstog, og han bød Håkon å være høvding for den franske flåten. Paven bød ham keiserkronen i Tyskland. Men kong Håkon avslo begge de ærefulle tilbud. En av hans døtre blev gift med en prins i Spanien, og et prektig følge seilte fra Norge med kongedatteren ombord. Da kong Håkon hadde styrt Norge i 46 år, bød han ut leding, og med en flåte på 150 skibe seilte han til Suderøiene for å verge dette gamle norske skattland mot kongen av Skottland. På hjemveien styrte kongen inn til Orknøiene og laget sig til å bli der vinteren over. Her fikk kongen helsott. Mens han lå, lot han lese for sig av Bibelen og andre latinske skrifter. Men da sotten tok til, maktet han ikke å følge annet enn det som blev lest på norsk, først helgensagaer, så Norges kongesagaer fra Halvdan Svarte og utefter. Nettop som Sverres saga var lest til ende, døde kong Håkon, ved midnatt den 15. desember 1263. Gammelnorsk bokavl. Efter Sverres tid var det især at islandske sagaskrivere tok til å skrive ned sagaer om islandske stormenn og ætter og om de norske konger. Gamle kveder fra hedensk tid blev samlet i et skrift (den eldre Edda); her finner vi den gamle gudelære fremstillet og her har vi det merkelige dikt Håvamål med sine ordtak og leveregler. Den navnkundigste av alle som har skrevet på norrønt mål var Snorre Sturlasønn. Hans sagabok om de norske konger er blitt kalt Heimskringla og går til slaget på Ré 1177. En islandsk abbed skrev Sverres saga, og Sturla Tordssønn, en brorsønn av Snorre, skrev sagaen om Håkon Håkonssønn. Kongespeilet heter et skrift som på samme tid blev skrevet i Norge. Det inneholder de nordlige lands geografi og gir nyttige leveregler for handelsmenn og hirdmenn. Ellers priser det kongen og kongens makt på ekte birkebeinervis.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 46 skann 52

Siter