Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 45 (skann 51)

45 de menn hadde hatt urett som hadde rådd ham fra å reise til Norge. De hadde sagt at det i Norge var næsten folketomt, og at de folk som fantes lignet mere dyr enn mennesker. «Men her ser jeg ikke annet enn at alle folk ter sig vel.» Kardinalen nevnte også at han aldri nogensteds hadde sett så mange skibe samlet som på Bergens våg. Det store festmåltid måtte holdes i et skibsnaust som blev prydet med tepper. Men senere bygde Håkon den prektige kongehall i Bergen som nu er gjenreist. Han bygde også mange borger og kirker; byen Marstrand i Båhuslen blev anlagt på denne tid. Island kommer under Norge. Islendingene styrte sig selv og hadde alltid nektet å betale skatt til Norges konge. Islandske skalder pleide å søke til Norge, og mange islandske høvdinger gikk i den norske konges tjeneste som hirdmenn; der var også megen kjøbmannsferd mellem landene. Håkon Håkonssøn søkte åfå Island under sitt velde. Blodige ættef eider raste i de dager på Island og truet med å legge landet øde. Overfall og manndrap hendte snart sagt dagstøtt. Under disse feider blev Snorre Sturlasønn drept. Han var en av de mektigste høvdinger på øen og hadde lovt kong Håkon at han skulde legge Island under Norge. Da Snorre ikke holdt sitt løfte, gav Håkon en annen islandsk høvding, Gissur Torvaldssønn, det hverv å drepe ham. Det blev holdt et bryllup på Island som skulde skape forlik mellem to av de mektigste ætter. Gissur var husbonden i bryllupshuset, og da gjestene var kommet til sæte, leste han til større trygd en eldgammel fredsformular som før hadde vært meget brukt på Island. Gissur sa bl. a. : «Nu skal vi alle være venner og vel forlikt, hvor vi så møtes, ved tofte eller tilje, ved åre og øsekar, på hav eller hesterygg. . . Og den som dreper efter tilsagt trygd, skal være så vide vargdreven som menn videst varg driver, hedenske menn i hov bloter» kristne menn kirker søker, ild brenner, finn skrider, falken flyver forårslang dag og stander den ben bør under både vinger. . . .» Men i gildet satt de menn benket som visste om at et overfall var planlagt. Natten efter den tredje bryllupsdag bar mordbrennere ild til huset; mange brente inne, blandt dem Gissurs kone og hans sønner. Han selv undkom og tok kampen op igjen. Efter megen ufred fikk Gissur islendingene til å hylde Norges konge og love å utrede skatt til ham. Også Grønland gav

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 45 skann 51

Siter