Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 32 (skann 38)

32 sig ned, og kjøbmenn fra andre land seilte dit. Kong Olav la selv grunnen til den store Kristkirke ytterst på Holmen, og bygde den lille Kristkirke av tre. Konghelle, Oslo og Stavanger hadde stor fremgang under denne konge. I denne tid var det også at det opkom gilder i Norge. Gilderne hadde regler for sømmelig ferd, og gildebrødre hadde plikt til å hjelpe hverandre som frender, søke bot for drap og yde hverandre tjenester. De fleste gilder blev innviet til Hellig Olav. I Nidaros lot Olav Kyrre sette Miklagilde. Da var Bøjarbot den store gildeklokke i Nidaros; navnet betyr byens frelse, fordi klokken blev brukt som stormklokke til å ringe bymennene sammen når der var fare på ferde. Olav Kyrre døde sottdød da han hadde styrt Norge i 27 år. Han blev jordet ved Kristkirken i Nidaros. Magnus Barfot. Sigurd Jorsalfare og Øistein. Magnus Barfot, Olav Kyrres sønn, var konge over Norge i ti år. Det var i hans tid god fred innenlands, men bøndene hadde svære utlegg til kongens ledingsferder. Magnus drog vestover med en stor hær og gode skibe, kom til Orknøiene og til Suderøiene; han herjet og drepte mange folk. Kong Magnus mente han hadde krav på en del av den svenske konges land og for med hærskjold på østsiden av Gøtaelven; men på et stevne i Konghelle blev det avtalt forlik mellem kongene. Hver av dem skulde ha det rike som deres forfedre hadde hatt, og kong Magnus fikk den svenske kongsdatter Margrete; hun blev kalt Fredkolla. Det siste år Magnus levde, var han atter på hærferd i vesterlandene. Han vant store deler av Irland, men blev overfalt og drept der år 1103, ennu ikke 30 år gammel. Efter Magnus Barfots død delte hans sønner, Øistein og Sigurd kongedømmet i Norge. Kong Sigurd er blitt kalt Jorsalfare efter sin navnkundige ferd til Jorsal. Han seilte syd til Nårvesund og derfra inn i Middelhavet. Han holdt strid underveis med de hedenske maurer i Spanien og Portugal og vant meget gods. Jorsalkongen, Balduin, gjorde et fagert

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 32 skann 38

Siter