Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 31 (skann 37)

31 tatt arv efter Hardeknut. I år 1066 bød kongen ut leding, og en stor flåte blev stevnet sammen i Sulen (nær Sognefjorden). Folk sa at der var nær 240 skibe foruten småskibe og lastebåter. Med den flåte seilte kong Harald vestover for å vinne England. I førstningen hadde han stor fremgang, men ved Stanfordbro, nær York, møtte en flokk brynjeløse nordmenn den engelske konges hær. Nordmennene blev overvunnet efter en kvass strid, og kong Harald falt. Harald Sigurdssønn hadde faret videre om enn nogen annen mann i de tider. Han ferdedes i Gardarike og i Middelhavet, blev konge i Norge og falt på hærtog i England. Hans sønn, Olav, førte levningene av hæren og flåten hjem til Norge. Olav Kyrre (1066—1093). Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den rolige; han førte ingen krig, og landet gikk meget frem i velstand. Før Olav Kyrres tid hadde de i Norge ildstedet midt på gulvet, og røken gikk ut gjennem ljoren i taket. Olav Kyrre lot innrette stenovner i kongsgården, og istedenfor åpne glugger i veggen begynte de i Norge efterhvert å bruke vinduer av glass. Olav Kyrre tok også i bruk begere istedenfor dyrehorn, som folk før drakk av. Han lot legge halm på gulvet om vinteren som om sommeren; sommesteds fikk de stengulv istedenfor jordgulv. Kongens høisæte hadde før vært midt på langbenken, den samme benk hvor det også satt hiidmenn og gjester. Olav Kyrre innrettet det kongelige høisæte skilt fra de andre på en høi tverrbenk. Kongen var glad ved øllet, blid og fredsommelig. Det blev finere hoffskikk i Norge under denne konge. Han brukte bordsveiner til å skjenke for kongen og de fornemste menn; han hadde også kjertesveiner som holdt tendte kjerter ved hans bord. Prektige og kostbare klær kom i bruk blandt storfolk i Norge efter utenlandsk mønster. Byene i Norge vokste meget i denne lange fredstid. Olav Kyrre satte kjøpstad i Bjørgvin; der slo mange rike menn

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 31 skann 37

Siter