Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 151 (skann 157)

151 nøitralt belte mellem landene, nettop der hvor tidligere nordmenn og svensker hadde ført krig mot hverandre. Nogen grensefestninger som nordmennene hadde reist der, skulde nedlegges; hverken Sverige eller Norge skulde ha rett til å sette op nye festninger i det fredlyste belte. Denne overenskomst blev godtatt både av den svenske riksdag og av det norske storting, og unionen mellem Norge og Sverige blev således opløst på en fredelig måte. Nordmennene tok derpå den danske prins C a r 1 til konge; han var gift med den engelske konges datter, Mau d. Først blev det holdt folke-avstemning i Norge om landet skulde bli republikk eller beholde kongedømmet. Med stort flertall valgte det norske folk å oprettholde kongedømmet. Prins Carl tok da imot den norske kongekrone; han tok selv navnet Håkon 7 og kalte sin sønn Olav. Den 22. juni 1906 blev kong Håkon og dronning Maud kronet i domkirken i Trondhjem. Norsk åndsliv i nyeste tid. Allerede Welhaven blev sterkt påvirket av den nasjonale romantikk og tok emner til sine dikt i norsk natur og norske sagn. Fra midten av århundredet fremstod det nye Norges store diktere, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. De var begge ivrige norskhetsmenn i sin ungdom, og det de skrev bar preg av det. Bjørnson vant først et stort ry ved sine bondefortellinger, Ibsen ved sine historiske skuespill med emner fra norsk historie. Bjørnson blev også en stor folkeleder, som var med i all nasjonal og politisk kamp gjennem hele århundredet. Ibsen trakk sig efterhånden mere inn i sig selv og levde kun for sin dramatiske diktning. Hans dramaer er oversatt på næsten alle sprog, og ingen nordmann har nogensinne vunnet så stort ry. Jonas Lie og Alexander Kielland har skildret norsk natur og gitt oss levende billeder av nutidslivet.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 151 skann 157

Siter