Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 150 (skann 156)

150 vennskapelig overenskomst; da blev plutselig hele Norge opskaket av et forslag av den svenske statsminister B o s t r ø m hvorefter de norske konsuler skulde stå under den svenske utenriksminister. Dette føltes av alle nordmenn som en nasjonal krenkelse, og Bostrøms forslag blev den nærmeste ytre foranledning til at unionen brast. Det norske ministerium som var dannet for å forhandle vennskapelig med Sverige, tok nu avskjed, og Christian Michelsen dannet et nytt ministerium av menn fra alle partier. Da stortinget enstemmig vedtok en lov om særskilt norsk konsulatvesen, nektet kongen igjen sin sanksjon. Men ingen av de tre norske statsråder som var hos kongen i Stockholm, vilde ta ansvar for sanksjons-nektelsen; hele det norske statsråd inngå v sin avskjedsansøkning. Samtidig lot de kongen forstå at ingen nordmann vilde underskrive en sanksjons-nektelse. Kongen nektet å ta imot statsrådenes ansøkning om avskjed. Den 7. juni var det møte i stortinget. Statsminister Michelsen uttalte at han og alle statsrådene nedla sine embeder. Stortinget gav da enstemmig statsrådet fullmakt til å styre Norge med kongelig myndighet, siden kongen hadde ophørt å regjere og unionen med Sverige således var opløst. Den 9. juni heistes rent norsk flagg på alle festninger; unionsbruddet var fullbyrdet. Kong Oskar protesterte mot det som var skjedd. Stortinget hadde bedt kongen om at en prins av kongehuset kunde bli valgt til konge i Norge, men kong Oskar sa nei til dette. I Sverige blev det stor forbitrelse over det skritt som Norge hadde tatt. Den svenske riksdag trådte sammen og satte op en rekke vilkår for at Sverige skulde gi sitt samtykke til unionsopløsningen. Norske og svenske utsendinger møttes iKarlstadforå rådslå om vilkårene. Fra norsk side møtte foruten statsminister Michelsen bl. a. Jørgen Løvland, som nu var blitt norsk utenriksminister, og stortingspresidenten, Carl B e r n e r. Mens forhandlingene i Karlstad stod på, lå norske og svenske soldater på grensevakt på hver sin side av grensen, og det så ut til at krig skulde bryte ut. Men til slutt nådde forhandlerne til en fredelig løsning. De blev enige om å løse senere tvistemål ved voldgiftsdomstolen i Haag, og de fastsatte et fredlyst eller

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 150 skann 156

Siter