Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 9 (skann 15)

9 større rike. Kongene av Ynglingætten fikk herredømme over hele Opland. De vant også Vestfold, som en tid blev den viktigste del av deres rike. Kongene der hadde holdt til ved markedsplassen Skiringsal (nær Larvik) eller i Borre, hvor de svære kjempehåuger ennu minner om dem. Kong Halvdan Svarte fikk også Sogn og hadde større rike enn nogen konge før ham. \ Vikinger og vikingtog Det blev tidlig sed i Norge at kongesønner eller sønner av høvdinger drog ut på hærskibe for å røve gods på havet eller på fremmede kyster. De hadde ikke noget land å rå over, og hadde ikke andre under sig enn de hærmenn som fulgte dem; de blev kalt hærkonger eller sjøkonger. «Den alene tyktes med full rett å hete sjøkonge som aldri sov under sotet bjelke og aldri drakk ved årens ild.» Senere blev det almindelig å kalle dem for vikinger. Fra Karl den stores tid, omkring år 800, viste nordiske vikinger sig både. i England, Skottland, Irland og på øene nord for Skottland. De kom også til Frankrike og Spanien. Vikingene sluttet sig sammen i store hærer og blev farlige fiender for de tyske, franske og engelske konger. Vi vet at vikingskarer satte sig fast omkring mundingene av de store elver Rhin, Schelde, Seine og Loire; derfra trengte de langt inn i landene og plyndret slotter og klostre og byer. «Som et herrens strafferis falt vikingene over de hellige steder, og kirkeran og munkeblod merket deres vei.» I år 885 drog en vikingflåte opover Seine og innesluttet Paris iet helt år. Om Gange-Rolvs vikingferd og bosettelsen i Normandie har vi hørt i verdenshistorien. Norske vikinger erobret de fleste skotske øer, og i Irland opstod der flere små norske riker; i Dublin hersket norske konger til det 12te århundre. Danenes vikingtog gikk mest til England. De tok i det 9de århundre det meste av landet, og den angelsaksiske konge,

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 9 skann 15

Siter