Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 133 (skann 139)

133 Man kunde tidlig merke at der var to forskjellige retninger i riksforsamlingen. Flertallet vilde ha et helt selvstendig Norge med Kristian Fredrik som konge; de kalte sig selv selvstendighetspartiet, men deres motstandere kalte dem ofte «prinsepartiet». Sorenskriver Christian Magnus Falsen var en av deres ledere, enn videre professor GeorgSverdrup og sorenskriver Christie fra Bergen. De fleste av bøndene sluttet sig til dette parti. Det annet parti hadde til leder grev Wed e 1. Han og hans tilhengere mente at det var liten utsikt til at man kunde opna å få et selvstendig Norge med Kristian Fredrik i spissen mot stormaktenes ønske. Dessuten var de redde for å gjøre den danske tronarving til konge i Norge; det kunde føre til gjenforening med Danmark. Den forsiktige og høit ansette jernverkseier JacobAall mente som Wedel at det var tryggest å komme overens med Sverige om en forening, og presten Nicolai Wergeland sluttet sig til Wedels parti, fsyenskepartiet». fordi han var hatsk mot Danmark og alt dansk. Alle Eidsvolls-mennene var dog enige om at Norge nu skulde få en fri forfatning bygget på folkets rett til å styre sig selv. En komité med sorenskriver Falsen som formann utarbeidet forslag til grunnlov, som blev endelig vedtatt den 17. mai. Efter denne grunnlov skulde Norge være et arvelig, innskrenket monarki, hvor et folkevalgt storting skulde gi lover, bevilge penger og pålegge skatter. Kongen i sitt råd skulde ha den utøvende makt. Det skulde bare være ett kammer, men det blev delt i to avdelinger, odelsting og lagting. Stemmerett fikk foruten embedsmenn allel jordeiere samt handelsborgere og de som i by eide hus til en viss verdi. Men dessuten fikk bygselmenn stemmerett, hvilket vatf en særlig innrømmelse til dem som dyrket jord; «makten blev lagt i bøndenes hånd». Samme dag som grunnloven blev vedtatt, valgte riksforsamlingen prins Kristian Fredrik til Norges konge. Efter kongevalget uttalte professor Sverdrup fra presidentstolen: «Reist er altså innen Norges enemerker Norges gamle kongestol, som Adelstener og Sverrer beklædte, og hvorfra de med visdom og kraft styrte gamle Norge.» -

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 133 skann 139

Siter