Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 129 (skann 135)

129 Hans Nielsen Hauge. På denne tid levde der i Norge en merkelig bonde som het Hans Nielsen Hauge, fra Tune i Østfold. Fra sin tidligste ungdom av var han from og arbeidsom. En dag som han nynnet en salme mens han gikk i sitt arbeide, følte han likesom et kall fra oven til å gå ut og forkynne Guds ord. På den tid var det lite kristenliv i landet, og prestene følte sig mere som folkelærere enn som troens forkynnere; mange prester talte mer om fjøsstell og potet-dyrkning enn om synd og nåde. Hauge drog ut som legpredikant og kom til næsten hver eneste bygd i Norges land. Han talte til folket med inderlighet og varme om omvendelse og tro. Et sterkt åndelig liv våknet mangesteds, og Hauges vennekrets vokste til en stor skare. Men prestene og de andre embedsmenn fant at Hauges virksomhet var farlig og ulovlig, — der var virkelig en lov som hindret andre enn prester i å forkynne Guds ord. Således gikk det til at denne fromme mann blev satt fast gang på gang; en gang satt han fengslet i flere år mens en kongelig kommisjon gransket hans ferd. I 1809 måtte de en stund slippe ham ut av fengselet f orat han skulde lære kystbefolkningen å koke salt; i krigsårene viste det sig nemlig ofte umulig å få ført hjem salt fra utlandet. Hauge skjønte sig godt på all slags praktisk arbeide. Han reiste selv som handelsmann, og mange gode praktiske tiltak i Norge skyldes Hans Nielsen Hauge og hans venner. Norge i 1814. Selvstendighet og frihet hevdes på Eidsvoll. Freden i Kiél. Året etter keiser Napoleons ulykkelige tog til Russland kom den avgjørende kamp til å stå i Tyskland mellem den franske keiser og de forbundne stormakter (Ptussland, England, Preussen, Østerrike). En av innsatsene i denne kamp var Norge. 9 — Norges historie.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 129 skann 135

Siter