Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 111 (skann 117)

111 Landsfaderlig styre i Danmark og Norge. Kongen var, som i det foregående tidsrum, statens overhode; lian gav alle lover og påla alle skatter ved hjelp av de rådgivere han selv valgte. Flere og flere forhold skulde nu ordnes ved kongebud; kongen vilde sørge for sine undersåtters lykke, som det het, lede deres handel og hele arbeidsliv. Kongen gav regler for selskapelighet og klæ^edrakt, utstedte forbud mot luksus og overdrevne moter. •Ik, , Bon dekar i Danmark. I slutningen av det foregående tidsrum var bøndenes vårnedskap på de danske øer blitt ophevet (1702), og dette blev hilst som en stor velgjerning mot bøndene. Men kort efter innførte kongen et mil it^rj^_sjt_ajr_r££jb_å^d, d. v. s. at bøndene av hensyn til soldat-utskrivningen måtte bo omtrent hele sitt liv på det gods hvor de var født; de blev stavnsbunne. De danske bønder var omtrent alle leilendinger (f estere), og de adelige godseiere fikk av kongen slik makt over sine leilendinger at bøndene i Danmark virkelig sank ned ien slags trældom. Godseierne fikkJ retten til å utpeke de bondesønner som skulde gjøre militærtjeneste, og dermed hadde de bondeguttenes skjebne i sin hånd. Det som var det tyngste for bøndene, var at de hadde arbeidsplikt på herremannens gods (hoveri); nogen steder var der bønder som skyldte herremannen 200 arbeidsdager om året. Herremannen hadde rett til å straffe sine bønder, piske dem,, putte dem iet fangehull eller sette dem på trehesten. Trehesten var et slags torturredskap som hadde vært brukt til straff for 30-årskrigens ville soldater; mangen dansk bonde fikk en hel natt «ride trehesten» d. v. s. sitte på en skarp fjel med tunge stener bundet til føttene. På nogen av de store godser hadde herremannen av kongen fått rett til å utnevne dommeren; på den måten blev bøndene omtrent rettløse. Under disse forhold blev de danske bønder fattige og likeglade med sitt arbeide. En stor ulykke var det også at brennevin blev utbredt i Danmark; drukkenskapen herjet som en sygdom og

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 111 skann 117

Siter