Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 110 (skann 116)

110 - mellem de nordiske riker i Fredriksborg. Sverige mistet tollfriheten i Øresund som de hadde hatt siden 1660. Hertugen av Gottorp blev drevet ut av Sønderjylland, som nu blev lagt udelt til Danmark. Det var nok på mange måter en ulykke for Norge at landet blev dradd inn i denne krig av hensyn til Fredrik 4's storpolitiske planer. Grensetraktene og bygdene omkring Kristiania' hadde lidt fryktelig under krigen, og over hele landet virket den lange krigstid tærende og nedbrytende. Norges skibsfart, som hadde vært i slik en storartet utvikling, fikk et alvorlig knekk under krigen. Men den tapperhet og offervilje som nordmennene hadde vist for å verge landet, fikk sin lønn; det farlige svenske angrep blev slått tilbake av et enig folk. Både i krigsårene og lenge efter kom folk i hug slike ting som Fredrikshalds forsvar og Tordenskjolds bedrifter; det gjorde sitt til å øke nordmennenes nasjonale selvfølelse. Nordmennene blev høit rost i Danmark for sin djerve og seige strid mot svenskene. Danskene syntes de høvde godt de ord som Fredrik 4 hadde risset på en medalje: «Mot, troskap, tapperhet og hvad der giver ære den hele verden kan blandt norske klipper lære». Fredsperioden under eneveldet 1720-1807 Kristian 6. Fredrik 5. Kristian 7. 1730—1746. 1746—1766. 1766—1808. Fredsslutningene efter den store nordiske krig satte et skille i Nordens historie. Sverige mistet sin stormakts-stilling, og Danmark-Norge vedblev å være en makt av annen rang; det var nu Russland som mer og mer blev stormakten i Østersjøen. De nordiske riker kom nu inn ien fredelig tidsalder. Danmark-Norge levde i næsten übrutt fred fra 1720 til 1807; Sverige hadde også i denne tid for det meste fred. Velstanden steg efter hvert, og vi sporer også større åndelig liv.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 110 skann 116

Siter