Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 106 (skann 112)

106 byer hvor utlendinger med en annen tro fikk lov til å bo, nemlig Fredrikstad og Kristiansand, nettop de byer som kongene mest la an på å hjelpe. Den store nordiske krig. Tordenskjold. å 1700—1720. Fredrik 4 var den tredje i rekken av enevoldskongene i Danmark og Norge. Nettop som han arvet tronen, så det ut som det skulde være en gunstig leilighet for tvillingrikene til å vinne tilbake nogen av de landskaper som de hadde måttet avstå i 1660. Den svenske konge, Karl 12, var en ung og uerfaren gutt, og to andre mektige fyrster slo sig sammen med Fredrik 4 for å bryte Sveriges stormaktsstilling; disse fyrster var Eusslands tsar Peter den store og August 2, som hersket i Polen og Sachsen. Kong Fredrik 4 begynte krigen med et angrep på hertugen av Holsten-Gottorp, Karl 12's forbundsfelle og svoger. Men Karl 12 gjorde uventet landgang på Sjælland og tvang Fredrik 4 til å slutte fred (1700). Efter det vendte Karl 12 sig mot sine andre fiender og kjempet mot dem i flere år i Polen og Russland. Da den svenske hær led det store nederlag ved Poltava i 1709, sluttet Fredrik 4 nytt forbund med tsaren, og krigen brøt atter ut mellem Danmark-Norge og Sverige. Skulde Skåne nogensinne vinnes tilbake, måtte det være nu, mente Fredrik 4, fordi den svenske hærmakt var ødelagt og den svenske konge var så langt borte. Men da en dansk hær satte over til Skåne, blev den grundig slått av grev Magnus Stenbock, den svenske befalingsmann i Skåne, som i en fart fikk samlet en hær på 20 000 bønder. Den norsk-danske flåte hadde overtaket over den svenske. I sjøslaget ved Kjøgebukt kom det ild i skibet «Danebrog», som nordmannen Ivar Hvitfeldt kommanderte. Det var umulig å få slukket ilden. Hvis mannskapet hadde gått i båtene og hadde forlatt skibet, vilde det ha drevet inn på den norskdanske

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 106 skann 112

Siter