Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 105 (skann 111)

105 Gyldenløve hadde også sans for norske historiske minner. Han foreslo å samle likrestene av de gamle norske konger som lå vanskjøttet i den falleferdige St. Hallvardskirke i Oslo og så bygge et kapell på Hovedøen for å opbevare dem; krigen kom og hindret dette tiltak. Larviks grevskap blev oprettet for Gyldenløve. Han hadde sitt sæte i Larvik, på «herregården», og la under sig en mengde jordegods i amtet; det var ved hans støtte at Larvik blev en selvstendig by, uavhengig av Tønsberg. Da fogdene, sorenskriverne og prestene efter 1660 fikk en sikrere stilling som kongelige embedsmenn, følte de sig høit hevet over bøndene, og var ofte urimelige i sine krav. Likesom Gyldenløve hadde verget bøndene mot godseierne, således hjalp han dem også mot urimelige embedsmenn. — Slutningen av det 17de århundre blev en god tid for norsk handel. Norge utførte mest fisk og trelast; der var stor efterspørsel efter disse varer, og høie priser. Da det brøt ut krig mellem Frankrike og sjømaktene (England og Holland), gikk visstnok den norske utførsel ned, men til gjengjeld vokste den norske skibsfart meget sterkt; på femten år øket Bergens skibsflåte fra 46 skibe til 146. På denne tid begynte bankfisket langs den norske kyst. I 1685 kom torskegarn først i bruk, og omtrent på samme tid opfant en gløgg sunnmøring torskelinen (bakken). Det blev til stor hjelp for fiskehandelen at handelen med salt, som før hadde vært monopol, blev fri. Skreifisket i Nordland blev drevet som før, og nordlandspresten Petter Dass skrev om det i sitt dikt «Nordlands trompet». Han sier her : «Hvad have vi andet, her bygger og bor, end søge vor føde med angel og snor og pløie de bølger hin gromme? Og skulde du, Herre, forkorte din hand og stænge skreitorsken og fiskenfra land, da lagdes vi hastelig øde.» Kongen søkte også å hjelpe op fabrikker i Norge. Han så gjerne at utlendinger slo sig ned i byene hvis de satte i gang bedrifter. Skjønt kongene holdt strengt på den lutherske lære og var redde for enhver avvikelse fra den, var der dog to norske

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 105 skann 111

Siter