Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 104 (skann 110)

104 som fylte hærens rekker. Fornuftig omsorg for de norske bønder var derfor efter hans mening en regjeringssak av første rang. Gyldenløve reiste meget omkring her i landet og gjorde sig kjent med folkets levevis og tenkemåte. Denne fyrstesønn, som i Spanien hadde fått høieste adelsrang som spansk grande, trivdes godt blandt de norske bønder, og de likte ham godt. «Du Gyldenløve, nu må du høre!» — slik talte de til ham med et slag på skulderen. Og Gyldenløve hørte. Kongen hadde eid meget jordegods i Norge, men under de første enevoldskonger blev størsteparten av dette krongods solgt for å skaffe penger i statskassen. De som kjøpte var mest adelige godseiere, forretningsmenn fra byene og embedsmenn. De leilendinger som før hadde vært kronens bygselmenn, fikk nu privatmenn til jorddrotter; disse nye eiere la på j orda vgif ten og krevde ofte urimelig arbeidsplikt på hovedgården av sine bygselmenn. Det blev da en hel strid mellem de store jordeiere og leilendingene. I denne strid gjorde Gyldenløve alt hvad han kunde for å hjelpe leilendingene. Han fikk til slutt kongen til å gi særskilte lover til beste for dem; det blev således forbud mot å legge på bygselavgiften. Herav fulgte at det blev lite lønnende å eie store godser her i Norge; godseierne begynte å selge jord til sine leilendinger. Således gikk det til at så mange bønder i Norge blev selve i e r e, en av de viktigste ting i Norges nyere historie. Når kongen ved disse særskilte lover hjalp bondestanden i Norge, var det også til takk for de norske bønders tapperhet i krigen mot Sverige (den skånske krig). Gyldenløve ledet hæren, erobret byen Marstrand med festningen Karl s t e n og blev herre over hele Båhuslen; nordmennene mintes denne krig som hederfull og kalte den Gyldenløve-feiden. Men ved freden vant Norge intet land. Gyldenløve varskodde kongen om at svenskene i næste krig vilde legge all vekt på å erobre Norge. Derfor burde Norges bønder få så gode vilkår at de var villige til å verge landet mot svensken. «Bondens velstand er fundamentet til det ganske rige Norges konservation» skrev stattholderen til kongen.

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 104 skann 110

Siter