Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924), s. 100 (skann 106)

100 byfoged. Tønsberg skulde ha enerett til handel i 3 mils omkrets, og Skien fikk lov til å holde et årlig marked og dessuten enerett til all handel i Bratsberg amt. Moss og Halden var ladesteder under Fr.stad. Når byene fikk enerett til trelastutførsel, var det først og fremst fordi kongen var redd for at der ellers skulde bli hugget for meget. Borgerne i byene rådde vel også kongen slik fordi det blev til stor økonomisk fordel for dem. Den samme frykt for at skogen skulde hugges for sterkt, ledet til at kongen utstedte et brev om sagbruk i Norge; bare et bestemt antall sagbruk blev tillatt, og flere hundre måtte nedlegges. Det var meningen å føre kontroll med alle sagbrukene. Men kontrollen var vanskelig å øve. Følgen av disse bestemmelser, som var så godt ment fra kongens side, blev den at eierne av de store sagbruk fikk et monopol på trelastutførsel; der opstod efter hvert en rik kjøbmannsklasse i de trelastutf ørende byer i Norge. Da kongen fikk enevoldsmakt, fikk han også fri rådighet over all kirkelig eiendom; det blev snart almindelig at inntekten av kirkelig gods gikk til rent verdslige formål, ikke minst til militære. Dette vakte bitterhet hos mange, som følgende vers viser : «Det som til alterbok og Bibel lå, Flere av enevoldskongene, men mest Fredrik 3, vilde verne og hjelpe det videnskabelige arbeide. Det store kongelige bibliotek blev oprettet i Kjøbenhavn og universitets-biblioteket blev utvidet. Men for Norge blev intet gjort av denne art. Griffenfeld, enevoldskongens minister. Peder Schumacher var sønn av en rik borger i Kjøbenhavn. Han hadde ypperlige evner og blev student da han var 12 år gammel, den beste av alle årets studenter; derfor falt det også på ham å holde tale på latin ved eksamensfesten. Ved Kjøbenhavns til sadel og pistol, til rytterhest mon gå.*

Norges historie med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie (1924) s. 100 skann 106

Siter